Vi lever i en tid der alle har tilgang til nyheter, eller det som gir seg ut for å være nyheter. Hele levegrunnlaget for et mediehus som Adresseavisen ligger i publikums tillit til at innholdet vi lager er sant, balansert og kommet til gjennom grundig journalistisk arbeid. Det skal være rom for å kritisere oss, og vi skal rette opp de feil vi gjør. Det er en viktig del av ansvaret vårt.

I 2019 mottok PFU 6 klager på Adresseavisen. Vi ble ikke felt av PFU i noen av disse sakene, men fikk kritikk fra utvalget i en sak. En av sakene ble avvist av PFU, to ble behandlet forenklet uten brudd og i to av sakene, som fikk full behandling av utvalget, ble det konstatert at det ikke forelå noen brudd på etiske regler.

Vi har hatt flere vanskelige etiske problemstillinger i året som har gått. Som de fleste mediehus i Norge har også vi vært opptatt av dansevideosaken i VG, som endte med at PFU konkluderte med brudd på god presseskikk på flere punkt. Saken utløste kort tid etter publisering en egen, intern etisk granskning i VGs redaksjon. VGs redaksjon og arbeidsmetoder ble i 2019 gjenstand for en av de største offentlige debattene om presseskikk gjennom tidene. Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund tok initiativ til en bredere granskning av norsk presses forhold til kildene. Presseforbundet oppnevnte i mars 2019 «kildeutvalget» som fikk i oppdrag å utarbeide en rapport om medienes kildebruk. Rapporten viser at det er grunnlag for å arbeide med tydeliggjøring av de etiske retningslinjene internt i hvert enkelt mediehus.

Utvalget foreslår flere endringer i Vær Varsom-plakaten, og oppfordrer samtidig mediene til et enda mer aktivt forhold til presseetikken gjennom etiske husregler. Videre ber utvalget om at Norsk Presseforbund utarbeider en egen veileder for kildene. Adresseavisen har allerede igangsatt en fullstendig gjennomgang av de etiske husreglene i mediehuset. Utvalgets leder har besøkt Adressa-redaksjonen for å legge fram rapporten. En fornyet intern veileder er under ferdigstillelse, og vil være en tydelig håndbok for alle i redaksjonen.

 

Nyskaping
På sensommeren publiserte vi historien om «Jakten på Max». En tredelt nyhetsreportasje som la grunnlaget for «Lekkelandet». Begge sakene hjelpes frem med visuelle elementer som forklarer et teknisk krevende tema. Hvordan føler det å bli utsatt for hacking? Hvordan visualisere det man ikke kan se? Teamet har brukt nyskapende visuelle grep for å fortelle disse historiene, som både hjelper leseren å forstå vanskelig materiale, og som også gir leseren en følelse av hvordan det er å bli utsatt for kontotyveri. Her har målet vært å ta store steg fra digital historiefortelling til digitale opplevelser.

Vår erfaring er samtidig at våre visuelle virkemidler av og til må tones ned, for å stå til journalistikken og tematikken vi formidler. I historien om Emma er den digitale presentasjonen ren og optimalisert for lesing og fordypning.

Prisvinnende utforming
Resultatet av vårt fokus på visuell historiefortelling er at vi over flere år har fortsatt å markere oss i kampen om å være blant de beste på digital design av journalistikk.

Vi vant for første gang sølvmedalje i den internasjonale konkurransen SND Best of Digital design, som ett av to europeiske mediehus. I mai mottok vi også utmerkelsen som årets beste regionavis under European Newspaper Awards' bankett i rådhuset i Wien. Måneden etter ble vi for andre gang kåret til best i Norden, da vi fikk «Best of show» fra SNDS for arbeidet med «Barna vi sletter».

Selv om vi jobber hardt for å konkurrere blant de beste i verden på presentasjon av journalistikk er vi samtidig opptatt av at innholdet må hentes fra vårt nedslagsfelt. Styrken vår ligger i å kunne kombinere historisk kunnskap om f.eks. Nidarosdomen sammen med fremtidens måte å formidle dette, slik som vi gjorde med Vestfronten.

I bunn av hvert prosjekt vi gjør ligger et mål om å løfte grunnfundamentet, slik vi kan jobbe raskere og mer effektivt. Der hvor vi tidligere måtte ty til håndsøm i koding kan vi i dag, ved hjelp av ferdige verktøy, fortelle og utforme de visuelle historiene i et mye høyere tempo. Slik som i langlese-saken om Arnfinn Nesset 
og dobbeltdrapet i Trondheim.


Datajournalistikk
I dag har vi spesialmedarbeidere, utviklere og designere, som er en integrert del av redaksjonen. Ved å knytte denne kompetansen enda tettere på de journalistiske miljøene kan spesialkunnskapen utnyttes innenfor både gravejournalistikk og databehandling.

I prosjektet «Lekkelandet» fikk Adresseavisen tilgang til 1,4 milliarder lekkede passord med tilhørende epost-adresser. Strukturen på dataene, og mengden, gjorde det teknisk og praktisk svært krevende å jobbe med.

Gjennom et samarbeid mellom utviklingsavdelingen og redaksjonen klarte vi å systematisere de lekkede dataene i tre ulike søkbare databaser. På denne måten kunne vi avdekke at minst 600.000 norske brukere var utsatt for passordlekkasjer. De rammede befant seg i alle samfunnslag, fra «mannen i gata» til statsråder og ledere i både næringslivet og de hemmelige tjenestene.

Prosjektet var et teknisk og metodemessig løft for avishuset, og har fått stor oppmerksomhet fra andre miljøer både innenfor og utenfor mediebransjen.

Trd.by

Vår ungsatsing har vokst ytterligere i 2019.
Her fortsetter vi å justere profilen løpende, med mål om å fortelle om unge trøndere, lokale profiler, endringer i byens butikktilbud – ispedd humor og underholdning.

Vi måler aktivt hvilke saker som engasjerer og hvordan vi best mulig kan fortelle historiene for å gjøre dem interessant for ung-målgruppen.

Resultatet er at vi gjennom 2019 har økt lesingen med over 32 prosent - og treffer svært godt i målgruppen under 35 år.

Noe av svaret på hvorfor vi lykkes tror vi er variasjonen i innhold og miksen mellom det tunge og lette. Her har vi fortalt om alt fra hvordan det er å være ung og ensom , til trøndere som deltar på realityprogram. 

 

Flere av medarbeiderne i avdelingen har mottatt både internasjonale, nasjonale og regionale priser for sitt arbeid det siste året, noe som viser at avdelingen holder et høyt faglig nivå.

I fotokonkurransen Årets bilde 2018 fikk vi følgende priser:
2.pris til Mariann Dybdahl i klassen dagligliv Norge.

2.pris til Kim Nygård i klassen Sport.

Hver høst har vi halve fotojournalistikk klassen ved Oslo MET i praksis hos oss, i år brukte en del av våre faste fotografer denne perioden til å lage et fellesprosjekt på vindkraft som ble et en egen utgave av Ukeadressa og en digital historie.

Vi har også laget flere bilde og video historier, hvor Ironman laget av Anne-Marit Dahl og Rune Petter Ness er en av de historiene som ble laget i 2019.

 

Emma-saken
I 2016 og 2017 begynte avisa å få jevnlige henvendelser fra lesere om ei jente som utsatte seg selv for fare på bruer i Trondheim. «Vi er ikke i tvil om at du må ha det forferdelig vondt og vanskelig når du velger å opptre på denne måten. Vi håper inderlig at du får den hjelpen du trenger.», skrev en leser i et åpent leserbrev til den ukjente jenta høsten 2017. Adresseavisen publiserte aldri brevet på våre Ordet fritt-sider, men tok vare på det. Etter hvert ble henvendelsene til avisen flere, og vi fikk rapporter fra redningstjenestene om at de svært ofte måtte rykke ut til jenta. Det ble klarere og klarere at dette var en sak vi burde gå inn i. Men
Emmas suicidale adferd gjorde at denne saken måtte løses på en mer utradisjonell måte enn
i en del andre saker. Hvordan håndtere en sak hvor hovedkilden til enhver tid sto i fare for å
ta sitt eget liv? Arbeidet med saken skulle ta over et år og inneholde en rekke etiske utfordringer. Men resultatet minner oss om hvordan journalistikk kan gjøre en forskjell; etter at Adresseavisen skrev om saken har Emma fått en helt annen hjelp og utsetter seg ikke lenger for fare hver kveld.
Jeg tror psykiatrien tar meg mer på alvor denne gangen 

Tragisk ulykke
Båtulykken i Namsos der Malvik-ordfører Ingrid Aune og kjæresten Eivind Olav Kjelbotn Evensen omkom preget nyhetsbildet i august. De to var på båttur da båten deres traff et skjær. Ulykken der to unge og profilerte mennesker ble borte rammet familier og lokalsamfunn hardt. Årsaken til ulykken er fortsatt ikke avklart.

Nesset
En rekke dødsfall. En seriemorder få snakker om. En bygd som fortsatt er berørt 40 år etter. Gåten Arnfinn Nesset. I denne gjennomarbeidede saken ønsket vi å fortelle historien som mange kanskje ikke en gang har hørt om. Målsetningen var også å ta i bruk Adresseavisens rikholdige arkiv på en ny måte; bruke moderne og digitale fortellerteknikker til å fortelle historien.

Fresco Motors
Sensommeren 2019 dukket det opp en sensasjonell nyhet i norske og utenlandske medier; en elbil med spesifikasjoner som hittil har vært utenkelige er under utvikling i Trøndelag. Nyheten vekket vår interesse. Og ga oss en rekke spørsmål i hodet. Undersøkelsene viste oss at hovedkvarteret lå i en blokkleilighet på Buran i Trondheim. Bildene var tatt i et undervisningslokale. Penger var det lite av.

• Vår direktesending fra Granåsen
• Vårt bildegalleri fra Granåsen
•  Vår anmeldelse av konserten

Vi mener det også er viktig å mene noe om det som skjer på kulturfronten i byen. Derfor satser vi på anmeldelser i et betydelig omfang. Dette gjelder ikke bare for de store konsertene, men også på nye artister og andre områder enn denne typen musikk. Gjennom året har vi også fulgt med på symfoniorkesteret vårt, som tradisjonen tro startet med nyttårskonserten, gikk videre med den storslåtte oppsetningen Faust, som fikk karakteren seks av vår anmelder, og på senhøsten fikk en gedigen opptur med den suksessrike turneen i sjefdirigent Han-Na Changs hjemland, Sør-Korea. – Vi følte oss som rockestjerner, uttalte en av musikerne i etterkant, og det kan vi skjønne.

Trøndelag Teater har gjennomført et variert program gjennom året som gikk. Storsatsingen Tordenskiold var et høydepunkt publikumsmessig, og noe våre lesere var svært interesserte i. På kunstfeltet fulgte vi blant annet nøye med da Håkon Bleken i sitt 90-årsjubileum stilte ut både på kunstmuseet og senere på Britannia. Vi har i det hele hatt oppmerksomheten rettet mot en rekke av våre kunstnere gjennom året, og har dokumentert at kunstinteressen i Trøndelag er på vei oppover. Da desember kom, valgte vi å vise frem dette mangfoldet gjennom de mange utstillingene i byen. Som vanlig står bøker, film og tv-serier sterkt i vår kulturdekning, og det har vært viktig for Adresseavisen å vise frem mangfoldet på disse feltene gjennom både reportasjer og anmeldelser.

Til sist er det viktig å nevne den økende interessen og anerkjennelsen for matkultur i Trøndelag. Fjorårets utdeling av Michelin-stjerner til Trondheim ble en stor begivenhet, og skapte en stolthet i hele regionen. Michelin-anerkjennelsen gjelder ikke bare Fagn og Credo, som fikk hver sin stjerne, men hele regionen som leverer råvarer og produkter i verdensklasse.
Les vår sak om ringvirkningene av Michelinutdelingen.

 
Infrastruktur:
I august ble den største omleggingen av infrastruktur i Trondheim i nyere tid rullet ut. Atb fikk nye busser og nye ruter, mens veinettet i Trondheim gjennomgikk store endringer. I en situasjon som dette er det viktig for Adresseavisen å vise frem de konkrete endringene og den nye reisehverdagen folk skal forholde seg til. Vi har vist frem de nye tilbudene som kom som følge av dette, og skrevet om tilbudene som forsvant. Omleggingen har skapt en stor debatt i både i Trondheim og Trøndelag. Dette er viktig, fordi det griper inn i folks hverdag. Det er også vår oppgave å følge med på hvordan ressursene forvaltes. Det som finansieres av felleskassen er av særlig interesse for innbyggerne, og vi har derfor fulgt konsekvensene særlig tett gjennom året. Vi har avdekket både positive og negative sider ved det som skjedd, og latt brukerne av busser, veier og gang- og sykkelveier komme til orde.

Vi hadde live nett-TV dekning av oppstarten av bussrutene og nettmøte om superbussene .

Byutvikling:

På samme måte som infrastrukturen er viktig for leserne våre, er også byutvikling det. Dette være fortettingspolitikk, nye næringsarealer, næringsarealer som forsvinner, hvordan Midtbyen og andre bydeler utvikler seg og de store boligutbyggingene. Byutvikling er et av feltene som skaper mest debatt, og vi har fulgt flere av disse tett. Et eksempel er Hangaren, som både har skapt stor debatt i det politiske miljøet, så vel som i handelsstanden. Etter mye frem og tilbake, ble det ved slutten av året bestemt at butikkene i Hangaren får holde åpent i minst tre år.

Vi har også vært ute og snakket med de som blir påvirket av boligbygging og annen anleggsvirksomhet. Fortetting i Trondheim skaper sterke følelser for både de som skal bygge nytt, og naboer. Dette har vi tatt på alvor, og vi ser også at dette er saker som engasjerer leserne våre. Problemstillingen er gyldig for en stor del av befolkningen i regionen.
Større satsinger:
Gjennom året har vi også hatt flere store satsinger som har fått stor oppmerksomhet. Da restaureringsarbeidene på Nidarosdomen fylte 150 år i fjor, gikk vi gjennom historien for vårt mest ikoniske bygg.

Vi laget også en spesial på Vestfronten, der vi detaljert fikk vist frem alle de spesielle motivene som preger Nidarosdomens hovedfront. Denne saken vant også pris i kategorien Konsept og innovasjon i multimedia storytelling under årets European News Paper Awards.

På våren valgte vi å gå inn i den oppsiktsvekkende historien om togrøverne på Ranheim, som på 90-tallet stjal blant annet øl og brus fra togene som stanset på Ranheim over en lang periode. Spætt Film har laget en kortfilm om historien, som har fått stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Vår story om hendelsene er blant avdelingens mest leste gjennom hele fjoråret.

I fjor høst valgte vi også å gå inn i den opprivende historien om Haakon og Harmony. NTNU-student Haakon Bratland ble stormforelsket i Harmony Telford Pateman fra Storbritannia. De ville toppe forelskelsen med «kjærlighetsdop». Utgangen ble dypt tragisk, og tematikken er generell. Ungdommens utforsking, foreldres fortvilelse og en kjærlighetshistorie som ikke fikk den slutten den fortjente. Vi mener det er viktig å vise frem historien, både fordi rusproblematikken i Norge og Trøndelag er stigende, og fordi det viser hvordan en slik hendelse påvirker alle rundt.

 

Tour de Ski
Året startet med Tour de Ski, som ble avsluttet med renn opp «monsterbakken» i Val di Fiemme. Øverst på pallen sto Johannes Høsflot Klæbo. Han er tidenes yngste vinner av ski touren , og vi fulgte dramatikken tett
med både nyhetsreporter og kommentator .

 

Håndball-VM
I starten av januar jaktet Sander Sagosen og Christian Berge gull i håndball-VM i Danmark og Tyskland sammen med det norske landslaget. Adresseavisen fulgte Sagosen og Berges vei mot finalen, som ble spilt i Herning i Danmark. Norge tapte finalen, og de to trønderne kom hjem fra mesterskapet med sølvmedaljer.

RBK-rettssaken
Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun fikk sparken som Rosenborg-trenere 19. juli i 2018. I januar 2019 møttes partene i en sivil rettssak.
Sportsredaksjonen, i samarbeid med nyhetsavdelingen, begynte en stund før hovedforhandlingen arbeidet med å streame rettsaken i sin helhet. Det ble sendt et brev til tingretten med argumenter om hvorfor Adresseavisen skulle få streame. Resultatet ble at for første gang det har blitt tillatt i Sør-Trøndelag tingrett å streame en rettssak i sin helhet. Saken og Adresseavisens arbeid setter derfor også viktig presedens med tanke på offentlighet rundt senere sivile rettssaker.
Det resulterte i to fulle dager med livesending i omtrent 7 timer hver dag fra Sør-Trøndelag tingrett og pressekonferanse med Ingebrigtsen/Hoftun etter at forliket var et faktum. I tillegg fulgte vi rettssaken med nyhetsjournalister og kommentator. I etterkant av rettssaken har vi også fulgt opp med saker om hvordan rettssaken har påvirket klubben.

Ski-VM
Johannes Høsflot Klæbo hadde tidligere samme vinter vunnet Tour de Ski, og under VM i Seefeld ble han verdensmester for første gang. Adresseavisen fulgte mesterskapet tett med nyhetsreporter og kommentator. Trønderne Jan Schmid, Espen Bjørnstad og Jørgen Graabak vant også lagkonkurransen i kombinert sammen med Jarl Magnus Riiber.

RBK og Ranheim
Året startet med Rosenborgs jakt på ny trenerduo, og helt i starten av januar fikk Adresseavisen bekreftet at de nye RBK-trenerne er Eirik Horneland og Karl Oskar Emberland.  Etter at det ble klart at duoen skulle lede RBK, ble det brudd i forhandlingene mellom gamleklubben Haugesund FK og RBK. Klubbene kom til slutt til enighet, og 9. januar ble Horneland presentert som ny RBK-trener.  Det var starten på et turbulent sportslig år for RBK.
Sporten fulgte RBK tett før og gjennom sesongen, både i cupen og Eliteserien. Flere av lagets treningskamper ble sendt direkte på adressa.no. På tampen av året var det også flere utskiftninger i ledelsen på Brakka, som sporten fulgte tett.

Etter en stor sportslig opptur i 2018-sesongen, ble ikke 2019-sesongen det Ranheim hadde håpet på. Laget rykket ned i 1. divisjon. Sporten fulgte laget gjennom sesongen.

RBKs kvalifisering til Mesterligaen
For første gang kjøpte Adresseavisen TV-rettigheter på internasjonalt elitefotballnivå. Det betydde at Adresseavisen kunne vise flere av RBKs kvalifiseringskamper til Mesterligaen direkte på adressa.no.

Arbeidet med å kjøpe rettighetene ble gjennomført i samarbeid med TV 2. Vi delte produksjonskostnadene, mens sporten sydde en egen TV-sending rundt selve kampene. Vi streamet kampene mot Linfield og hjemmekampen mot BATE. 

Som en del av TV-sendingene hadde vi direktesendte intervju og forhåndsproduserte innslag. Det samme hadde vi også i pausen og rett etter kampslutt. Vi hadde fokus på å sette vårt eget preg på tv-sendingene ved å bruke egne profiler og intervjue kildene om tema som var aktuelle også å dekke på nyhetsplass.
TV-sendingene gjorde at våre brukere fikk den beste dekningen av RBKs kvalifisering til Europa på adressa.no.

Dobbelspilleren
Gjennom året har sporten jobbet med dokumentet «Dobbeltspilleren».  I 2017 innledet RBK et samarbeid med Kian Karam som talentspeider. På samme tid skal Karam ha vært Jonathan Levis agent. Og Issam Jebalis rådgiver. Da Rosenborg investerte et tosifret antall millioner kroner i de to spillerne, skal Karam ha hatt ulike roller. Dette reagerer flere skandinaviske eksperter på. Det svenske fotballforbundet har også bestemt seg for å granske Karam

Podcaster og debattmøter
Sporten fortsatte satsningen på podcasten Rasmus & Saga.  Blant annet dro Rasmus & Saga til England sammen med videoreporteren på sporten. Rasmus & Saga har også hatt livesendinger, blant annet direkte under cupkampene til RBK og under RBKs avgjørende kvalifiseringskamp.
I forkant av Trondheim maraton laget vi også en løpepodcast der fire eksperter og én mosjonist ga brukerne sine beste løpetips.
Under Skandia cup hadde sporten et debattmøte om fair play. Debattmøtet ble arrangert i samarbeid med Adressa Arena i etterkant av at sporten hadde skrevet flere nyhetssaker og kommentar om fotballdommere som opplever hets. Under ski-NM i Meråker arrangerte sporten også et møte med flere av Norges største skistjerner.

Nære menneskemøter

Portrettene er en av Ukeadressas faste hovedstolper. Nærheten til den portretterte, samtalens forløp og formuleringer som gjerne er til å tygge på og kose seg med, gjør at Ukeadressas portretter er blant landets aller beste. Gjerne uærbødig, men alltid også med kjærlighet og respekt, møter vi mennesker som har interesse for trønderske lesere.
Vi konsentrerer oss fortsatt om lokale skikkelser når vi leter etter aktuelle portrettkandidater, og vi ser på tallene at leserne er godt fornøyde med det. Vi er opptatt av å få til en lik andel kvinner og menn (24/28 i år, så vi klarte det nesten), og etterstreber en mest mulig variert forsamling mennesker, fra alle samfunnsområder.
I år har vi møtt etablerte «kjendiser» som Åge Aleksandersen, Ada Hegerberg, Håkon Gullvåg, Håkon Bleken og Rita Ottervik, og «nye fjes» som av ulike grunner blir gjengangere i nyhetsbildet i landsdelen, som Frode Bergs advokat Brynjulf Risnes, ny RBK-trener Erik Horneland eller AtB-sjef Janne Sollie.

Sterke historier

Hovedreportasjene er den andre hovedstolpen i Ukeadressa. De kan grovt deles inn i tre kategorier. De sterke historiene, nyhetsreportasjene og reportasjer som forteller om nye trender i samfunnet.
Magasinformatet egner seg godt til nære møter med mennesker som har vært gjennom krevende situasjoner. Lesertallene viser at folk liker å lese om mennesker som har vært gjennom tøffe utfordringer, i form av sykdom, svik, tap eller annet. Det er godt å lese om folk som kan sette ord på hva som har hjulpet dem gjennom en tøff tid, som kan minne oss om hvor viktig det kan være at mennesker ser og stiller opp for hverandre.

Vi har møtt Jakob Kjerpeseth, 21 år, som fikk oppfylt sitt største ønske: Å hoppe i fallskjerm. To dager etter døde han. For familien betydde det alt å se det glade ansiktet hans da han landet.

Bastian Fjelnset (33) hadde vært syk hele livet og hadde i utgangspunktet bare få måneder igjen å leve. Han orket ikke tanken på å gjennomgå en livsnødvendig levertransplantasjon, men så skrev han under en kontrakt med onkelen som skulle vise seg å redde livet hans.

Egil Hofsli og kona fortalte om en svært spesiell dag i deres liv. En helt vanlig dag glemte han ikke bare koden inn til kontoret, han glemte alt: Hvem han var, at han var gift, hvor han bodde. Fortellingen deres om hvordan de oppdaget at han var rammet av et akutt – men forbigående – hukommelsestap, og kom seg gjennom dagen, ble en spennende og rørende historie.

«Alkisene, fyllikene, subben. Det er her de holder til, på Blå Kors. For en skam!». Det tenkte Lis Ofstad, som selv hadde flyttet inn på avrusning. Journalist Hilde Østmoe og fotograf Mariann Dybdahl flyttet inn på kvinneavdelingen sammen med Lis og et knippe andre kvinner og ga leserne et innblikk i livet på avrusningsinstitusjon. Det var samhold, humor og smerte. 

Saken som ble aller mest lest i kategorien «sterke møter», handlet om Julie, 19 år og russepresident. Toppidrettsutøver, i europatoppen i taekwondo, snart russ. Og så kreftsyk.
Mellom rundene med cellegift og kvalme i en sykehusseng, var hun på skolen, ledet russestyret, var leder for kreftaksjonen på KVT, deltok i russerevyen. Hun var med på så mye hun bare har orket. Og fulgt helsesøster Sigruns råd: Det er ikke alltid man skal prioritere skole først.

Vi avsluttet året med fortellingen om Aleksander Nordengen, 29-åringen som etter en oppvekst full av svik og omsorgssvikt hadde funnet lykken i en tomannsbolig i Buvika. Fortellingen hans om hvordan han så å si måtte oppdra seg selv, ble en sterk påminnelse om betydningen av å se og bry seg om spesielt barn i krevende livssituasjoner.

Nyhetsreportasjer

Når vi får det til med tanke på deadline og tilgjengelige ressurser, ønsker vi å lage reportasjer knyttet tett opptil nyhetsbildet.
2019 var preget av den største omleggingen av kollektivtilbudet i Trondheim noensinne. På sosiale medier så det ut til at temperaturen var aller høyest i Melhus, der beboerne mistet mange direkteavganger til Trondheim. I «Lengselen etter Buss 38» møtte vi passasjerer, aksjonister og sjåfører, og fikk en større forståelse for hva konflikten gikk ut på.

Ellers har vi vært i flyktningleir på Lesvos, i "Katrins kall" og på Skardsøya i Aure, der vi møtte en lokalbefolkning som følte at deres paradis var truet, og mobiliserte mot vindkraftutbygging.

Nye trender

I den tredje kategorien hovedsaker møter vi mennesker som er engasjert i temaer eller nye trender som vi mener vil være av interesse å lese om.
Vi har hatt reportasjer om fenomenet Tiktok, en app for barn og unge som mimer og danser til kjente poplåter i korte videosnutter, vi har møtt unge gutter som bruker mye tid på å få kropp og ansikt til å se bra ut, og vi har skrevet om de mer positive følgene av barns gaming.
Yoga for menn, vegetarianisme, restaurantbyen Trondheim og Rekoringen, der produsent møter forbruker på en parkeringsplass for salg av lokale matvarer.
I forbindelse med farsdagen handlet det om menn som er blitt fedre i svært ung alder og i samarbeid med kulturavdelingen hadde vi en engasjerende hovedsak om overgangsalderen.


Spesialutgaver

Når vi planlegger en Ukeadressa-utgave prøver vi vanligvis å gjøre magasinet mest mulig variert. Det skal helst være noe å finne for alle. En sjelden gang gjør vi unntak og lar hele magasinet handle om ett tema. I år har vi hatt to spesialnumre. Det første tidlig sommer. I forbindelse med 150-årsjubileet til Nidarosdomens restaureringsarbeider, og samtidig med at det var en internasjonal steinhuggerfestival i byen, hadde vi et eget nummer viet Nidarosdomen, katedralen som aldri må bli ferdig.

Magasinavdelingen samarbeider tett og godt med fotografene i avisen. I november la fotoavdelingen det meste annet til side og brukte et par uker til å dokumentere hvordan 15 vindkraftverk er i ferd med å forandre det trønderske landskapet: Vi ville vise fram hvordan utsikt, fjell og kommunebudsjetter ble preget – enten man var for eller imot utbyggingen. Reaksjonene vi fikk viste at vi klarte å dokumentere utbyggingen, uten at dekningen hadde en slagside: Representanter fra begge leirer var både begeistret og provoserte over presentasjonen.

På tampen av året fikk vi også beskjed om at Ukeadressa, i prosjekter som inkluderer papirdesken, fotoavdelingen og utviklingsavdelingen, medvirket til en rekke priser fra European Newspaper Award:
Pris for fotoreportasje: Hjemmefødsel
Pris for spesialutgave: Bleken-nummeret i Ukeadressa

Pris for Konsept og innovasjon i multimedia storytelling: «Vestfrontveggen på Nidarosdomen» (initiert fra Ukeadressa)
To spesialpriser for Online og Cross media:
Jakten på Max – nett og papir
Barna vi sletter – nett og papir.

Saker åpne for alle

1. Husk å skrive fremtidsfullmakt mens det ennå er tid  - 365 040 sidevisninger
2. Mann funnet omkommet i Trondheim  - 307 747 sidevisninger
3. VM-studio Hold deg oppdatert på ski -VM - 283 144 sidevisninger
4. Har funnet enda et kamera som fanger opp savnede sørover  - 181 248 sidevisninger
5. Valgomat: Hvem bør du stemme på? - 167 713 sidevisninger
   
   

Pluss-saker

1. Person døde etter påkjørsel på E6  - 109 190 sidevisninger
2. Hvem kan redde Emma? - 104 259 sidenvisninger
3. Se kampen i opptak: Vi viste RBK- Kolstad  - 88 871 sidevisninger
4. Alle må fornye førerkortet  - 86 874 sidevisninger
5. Mistenkelig dødsfall i Trondheim  - 86 874 sidevisninger
   
   

Sakene som utløste flest Pluss-abonnement

1.  Hvem kan redde Emma?  - 300 abonnement
2. Se Linfield-Rosenborg direkte - 217 abonnement
3. Se RBK-Bate - 133 abonnement
4. Direkte: Se oppgjøret mellom Ranheim og Rosenborg - 124 abonnement
5. Sjefen bygde luksusbolig med gullfliser. Ansatte fikk skattesmell - 114 abonnement
   
6.  

Vi ønsker å gi dere gode leseropplevelser. Her er noen av sakene som ble lest i over 4 minutter:

• Jeg hadde en forestilling om at jødene visste hva som ventet dem, men at de var for opptatt av sine materielle verdier til å flykte 
•  Ritas tøffe år
• Livs siste dager 
•  En dag av livet til Egil er borte
• Aleksander (29) gleder seg til jula er over 
  

I 2019 har vi hatt fokus på «Digital historiefortelling». Hver måned har vi valgt ut et nytt tema som våre medarbeidere har fordypet seg i. Det har blant annet vært «Idéutvikling i hverdagen» der vi sammen med IT-selskapet Kantega har utviklet en journalistisk metode for å drive idéutvikling av journalistiske prosjekter.

Dette kurset ble kjørt i redaksjonen og metodikken har blitt benyttet i avdelinger etterpå. I det samme temaet har vi også hatt en rekke foredrag av interne og eksterne for å gi inspirasjon og læring i redaksjonen. I tillegg har temaet hatt fokus på interne evalueringer. Måneden etter fulgte vi samme oppskrift på temaet «Fortell så du holder på leseren». Denne gangen ble blant annet forfatter hentet inn for å holde skrivekurs for redaksjonen. Det ble også gjennomført en rekke andre tiltak på temaet.

Ambisjonene for 2020 er at vi vil fortsette med fokus på et tema for hver måned under paraplyen digital historiefortelling, og at vi skal innom områder som «Slik lykkes du på front» og «Forstå ditt publikum».
Så forsøker vi å evaluere alt arbeidet vi gjør på kompetanse for å sikre at tiltakene har effekt. Vi har blant annet sagt at tiltak skal være målrettet og relevant for de oppgavene hver enkelt jobber med. Dette nettopp for at kunnskapen skal kunne bli tatt i bruk med en gang etter for eksempel et kurs eller en konferanse.
Adresseavisen arrangerte også en fagdag for hele mediehuset våren 2019. Dagen ble lagt opp med noen felles foredrag og deretter parallellsesjoner med mer spisset innhold for de ulike avdelingene (redaksjonen, marked, brukermarked, teknologi, salg). Tema på Fagdagen var:
• Slik har VG lykkes med innholds- og produktutvikling (Gard Steiro)
• Naken på nett (Mia Landsem)
• Slik lager du journalistiske salgssuksesser ( Elise Rønnevig Andersen)
• Grenseløs visuell historiefortelling (Svein Erik Okstad og Jøran Wærdahl)
• Slik pitcher du! (Marcus Balcon)
• Lord Ibelin Redmoore (Vicky Schaubert)
• Togrøverne (Spætt)
• Kan podcast bli en pengemaskin (Line Tanberg)

Redaksjonen har også vært representert på en rekke konferanser og kurs i løpet av 2019:

• Mini-Hell
• Skup
• Dataskup
• SNDS
• NxtMedia
• Mediedagene
• CCI Users Conference
Et viktig prinsipp i kompetansearbeidet har også i 2019 vært kollegalæring. Mange i redaksjonen besitter en spisskompetanse på ulike områder i journalistikken som har vært etterspurt av kolleger. Derfor har vi forsøkt å koble sammen miljøer og personer.
Vi har i 2019 vært representert på IJ-kurs samt kjørt andre interne kurs.

Lederutvikling

Utvikling av ledere i Adresseavisen gjøres i felleskap på tvers av alle avdelinger. Lederforumet har to årlige samlinger i tillegg til kortere økter med faglig oppdatering og erfaringsdeling. I 2019 var utvikling av lederrollen med vekt på styrkebasert ledelse hovedtema, tett knyttet opp til målarbeid. Alle ledere med personalansvar har i tillegg tilbud om individuell lederveiledning, samt alle ledere mottar sporadisk ulike e-læringskurs med tema innenfor ledelse/HR/personal.

Praktikanter

Det er viktig for Adresseavisen å være med på å utdanne fremtidige journalister, og hvert år har vi drøyt seks journaliststudenter i redaksjonen. Praktikantene kommer fra, Universitetet i Oslo og Universitetet i Nordland.

Mini-Hell

Under Mini-Hell konferansen som ble arrangert på Rockheim i februar 2019 ble prisene for beste trønderske journalistikk utdelt.
På konferansen fikk Adressa-journalistene Mari K. By Rise og Lajla Ellingsen hovedprisen for Kystad-avhørene.
I fjor kom Riksadvokaten fram til at Adresseavisen fikk innsyn i etterforskningen i det som avisen kalte Kystad-saken, som var en oppfølger av tidligere saker om de såkalte gulltomtene i Trondheim, der avisen satte søkelyset på flere områder som involverte fremstående politikere og omregulering av landbruksjord.
Adresseavisen fikk også pris for beste fotojournalistikk for fotoserien «Krig i verdens fredeligste land» av Kim Nygård.
Avisen fikk og pris for beste nyhetsjournalistikk med serien «Møllenberg til leie» av Espen Rasmussen, Agne Ødegaard, Grete Holstad, Marit Bardal, Jonas Nilsson og Ingrid Meisingset.
Her kan du lese alle sakene fra serien «Møllenberg til leie». 

I tillegg det ble gitt hederlig omtale i nyhetsjournalistikk-kategorien Adresseavisens Marianne Tønset for serien «Liv og lære i Folkets hus».
- I nok et prosjekt går vi i dybden for å undersøke viktige saker. Saken er dokumentert på en god måte, og det er veldig stas med hederlig omtale for Marianne.
Her kan du lese del 1 , del 2 og del 3  i prosjektet «Liv og lære i Folkets hus».
Prisdryss til Adressa-journalister 

Polaris-prisene:

Nyhetspris stor avis
«Barna vi sletter» av Jonas Alsaker Vikan, Jonas Nilsson, Rune Petter Ness, Jonas Nilsson og Espen Rasmussen.

Reportasjeprisen
Fotograf Mariann Dybdahl, journalist Sæba Bajoghli og grafisk journalist Ingrid Meisingset for «Trygghetspatruljen».  Hederlig omtale til Aagot Opheim, Jonas Nilsson og Agne Ødegård i Adresseavisen for saken «Han sa han likte sånne småjenter som meg»

Kommentarprisen
Hederlig omtale går til Tone Sofie Aglen i Adresseavisen for kommentarene «Da metoo traff norsk politikk»

Levende bilde-prisen
Gikk til Adresseavisen-fotograf Mariann Dybdal, med journalist Hilde Østmoe og utvikler Jonas Nilsson for videoreportasjen om hjemmefødsel.  Hederlig omtale i levende bilde-kategorien, for prosjektet «Karolinerne kommer»  av Anne Berit Fagernes, Jonas Nilsson, Agne Ødegård, Espen Bakken og Ann-Inger Borstad.
Foto-prisen
Mariann Dybdahl sikret seg enda en pris fra «Hjemmefødsel» ; hun vant Polarisprisens fotopris for et av bildene i serien. Fotografen Richard Sagen i Adresseavisen fikk hederlig omtale.

European Newspaper Award
Vi vant for første gang sølvmedalje i den internasjonale konkurransen SND Best of Digital design, som ett av to europeiske mediehus. I mai mottok vi også utmerkelsen som årets beste regionavis under European Newspaper Awards' bankett i rådhuset i Wien. Måneden etter ble vi for andre gang kåret til best i Norden, da vi fikk «Best of show» fra SNDS for arbeidet med «Barna vi sletter».
I 2019 vant også Adressa en rekke priser fra European Newspaper Award:
Pris for fotoreportasje: Hjemmefødsel 
Pris for spesialutgave: Bleken-nummeret i Ukeadressa 
Pris for Konsept og innovasjon i multimedia storytelling: «Vestfrontveggen på Nidarosdomen» (initiert fra Ukeadressa) 
To spesialpriser for Online og Cross media:
Jakten på Max – nett og papir 
Barna vi sletter – nett og papir. 

Årets bilde
I fotokonkurransen Årets bilde 2018 fikk vi følgende priser:
2.pris til Mariann Dybdahl i klassen dagligliv Norge.
2.pris til Kim Nygård i klassen Sport.

I januar 2019 mottok Marit Bjørgen hedersprisen Årets trønder .

Liv Ullmann-prisen gikk til Ola Kvernberg og Kulturstipendet gikk til Astrid Norstad. Prisene ble utdelt under Adresseavisen og TSOs nyttårskonsert i Olavshallen.

I februar arrangerte Adresseavisen nok en gang UtAwards med glade nominerte og prisvinnere i salen.

1. Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

I Adresseavisen har vi løpende etiske diskusjoner. Det kan handle om identifisering i forbindelse med kriminalitet eller ulykker. Det kan handle om politiet som ønsker å etterlyse en savnet person med navn og bilde, som etisk sett må vurderes av oss i hvert enkelt tilfelle. Den såkalte «dansevideo-saken» fra VG utløste mange gode diskusjoner også i Adresseavisen. Den vesentligste og kanskje vanskeligste diskusjonen internt i 2019 har vært den såkalte Emma-saken. Normalt omtaler ikke media selvmord eller selvmordsforsøk. Aller best beskrives avveiningene og beslutning om å arbeide med Emma-saken og senere publisering av sjefredaktør Kirsti Husby i teksten som fulgte saken:
I flere år har redaksjonen visst om jenta som nesten daglig utsetter seg for fare på bruene i Trondheim. Hun har blitt reddet gjentatte ganger av politi, brannfolk, ambulansepersonell og tilfeldig forbipasserende.
I Adresseavisen er vi svært varsomme med å omtale selvmord og selvmordsforsøk fordi dette kan medføre smittefare. Samtidig har pressen et viktig samfunnsoppdrag. Vi skal informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Da vi i fjor vår bestemte oss for å undersøke saken, var det fordi noe åpenbart har sviktet i omsorgen rundt Emma. Det er ingen tvil om at Emma er et spesielt tilfelle. Det er like fullt vanskelig å akseptere at det ikke finnes tiltak som hjelper.
Det har ikke manglet på forsøkene. Emma har i mange år hatt flere ulike behandlingstilbud innen psykiatrisk helsevern. Problemet er at ingen av disse tiltakene har ført til endring i hennes adferd. I løpet av de fire årene som har gått har dette medført mange andre alvorlige konsekvenser. Tilfeldige forbipasserende havner ofte i traumatiske situasjoner der man opplever at liv står på spill, og nødetatene bruker enorme ressurser på redningsaksjoner som til tider lammer annen beredskap.
Vi har derfor valgt, med Emmas samtykke, å fortelle hennes historie. I tillegg til å følge henne tett i det året som er gått, har hun også gitt oss tillatelse til å snakke med psykiatri og helsevesen gjennom å frita dem for taushetsplikt. For Emma er det viktig at hennes historie fortelles. Kanskje den kan føre til at hun får den hjelpen hun trenger, kanskje kan den hjelpe andre. Hun har lest hele saken før den ble publisert.
Hvert år tar rundt 500 nordmenn sitt liv. Mellom 6000 og 8000 personer er årlig i kontakt med helsevesenet etter selvmordsforsøk. Fagfolk med stor kunnskap om selvmord mener medieomtale kan bidra til forebygging hvis det som skrives er presist, skånsomt og gir informasjon om mulighetene for å få hjelp. Derfor bruker vi alltid eksperter på området når vi går inn i denne problematikken. Disse bistår oss med rådgivning når det gjelder både tekst og bildebruk. Like fullt er det alltid sjefredaktøren som tar den endelige beslutningen om hva vi publiserer. Jeg mener dette er en så viktig historie at den må fortelles, ikke minst for Emmas skyld.
Vår rolle er å sette vanskelige problemstillinger på dagsorden. Både slik at enkeltmennesker kan bli sett og få den hjelpen de trenger, men også fordi slike saker skaper utfordringer for samfunnet som helhet. Jeg tror at en åpenhet rundt denne saken og psykiske lidelser generelt kan styrke dialogen om hvordan vi kan hjelpe våre aller mest sårbare.


2. Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

Adresseavisens redaksjon får ofte henvendelser fra personer som ønsker å slette noe som har stått i avisen på trykk eller på nett. Det er mange forskjellige årsaker som oppgis. Det kan være at man er blitt tatt bilde av for flere år siden, sammen med daværende kjæreste, og nå flere år senere synes det er belastende at bildet dukker opp når en ny kjæreste søker på navnet. Det kan være at man som student har stilt opp i avisa i en sammenheng, som nåværende arbeidsgiver eller andre kan reagere negativt på. Det kan være en gammel straffesak og mange andre årsaker.
Både publiserte papiravisartikler og nettartikler finnes eller kommer til å kunne finnes i historiske digitale arkiver som alle vil kunne få tilgang til. Nyheter er historisk dokumentasjon og det skal være en høy terskel for å slette noe.
I praksis skjer det derfor svært sjelden at publisert materiale slettes eller avpubliseres av Adresseavisen.
Selvfølgelig skjer det hvis noe er publisert ved en feil, hvis publiseringen har skjedd uten samtykke, eller det er noe alvorlig feil i en artikkel. Det er sjefredaktøren eller den vedkommende bemyndiger som tar avgjørelsen i slike klagesaker.
Særlig etter at den nye personvernlovgivningen GDPR kom er det mange som tror at de har rett til å få slettet det avisen har skrevet om de, eller bildet som ble tatt, særlig etter at saken ikke lenger er nyhetsaktuell. Det er imidlertid slik at personopplysningsloven her har unntak for personopplysninger som behandles utelukkende for journalistiske formål.
Henvendelser som kommer til avisen behandles hver for seg, og det er med svært få unntak ikke mulig å få slettet en artikkel helt. For privatpersoner, som ikke har noen offentlig rolle, annet i den saken de har stilt opp i en gang kan det være en løsning å få saken avindeksert fra søkemotoren Google, og dermed ikke avpublisert. Det skal likevel særskilt gode grunner til at det skjer. I særdeles belastende tilfeller har noen mediehus delvis imøtekommet slike forespørsler ved å gjøre saker mindre søkbare.
Hovedregelen er likevel at forespørsler om sletting ikke imøtekommes.

3. Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

Innhold og kilder fra sosiale medier skal gjennomgå den samme redaksjonelle verifiseringsprosess som annen journalistisk innhenting. Det kan være krevende å slå fast både reell identitet til avsender og stadfeste sannhetsgehalten i påstander og innhold. Det er lett å lage falske profiler i sosiale medier, og kildemessig må journalistene til enhver tid sikre at avsenderen faktisk er den vedkommende hevder å være, og ikke minst at informasjonen er korrekt. Det krever journalistisk overvåkenhet og ofte også kunnskap om digital research, og i noen tilfeller avanserte digitale researchverktøy. De aller fleste journalister bruker sosiale medier og ulike debattsoner på nett for å finne både nye saker og kilder. Det kan være i en Facebookgruppe for et borettslag, en interesseforening, politiske debatter, forum for polarforskning, gruppe for hjerteopererte… – antall temagrupper er uendelig. Med den riktige kildekritiske tilnærming er sosiale medier gode verktøy i journalistikken, og kan gi rask tilgang til gode kilder og gode saker. Utfordringen er at det er lett for nær sagt hvem som helst å lage falske profiler, falske grupper og legge ut falsk informasjon. Grundig kunnskap om digital research og ikke minst digital faktasjekking er derfor grunnleggende kunnskap både for journalister og redaktører. Institutt for Journalistikk har for eksempel i en årrekke videreutdannet norske journalister med kursprogrammet Digital Sporhund, som ble opprettet for å øke digital journalistisk kompetanse. Nyutdannende journalister har digitalkompetanse med seg fra høyskoler og universitet som utdanner journalister i dag.
Publisering fra redaktørstyrte medier inn i sosiale mediekanaler er noe de aller fleste etablerte mediehusene gjør i mer eller mindre grad. Hovedutfordringen for mange har vært de åpne debattfeltene som for de fleste mediehus kan være krevende å følge med på døgnet rundt. Det å holde styr på motinnlegg, falsk informasjon og ikke minst sikre at debatten ikke infiseres av usakligheter, grovheter og annet uønsket aktivitet. Mange mediehus har leid selskaper som spesialiserer seg på å drive «innholdsmessig renhold» under offentlige profiler fra mediehus. I 2019 renset det svenske selskapet Interaktiv Säkerhet bort 1.700 innlegg på sosiale medier på vegne av Adresseavisen. Det er også slik at mediehus unngår å legge ut enkelte saker på sosiale medier, eller stenger debattfelt fordi de vet at «nettrollene» vil ødelegge for en saklig debatt på enkelte temaer. En fri, saklig og faktabasert debatt i sosiale medier kan være vanskelig å oppnå uten etisk røkting gjennom døgnet. Den første åpne norske politiske debattsonen på internett måtte tidvis stenges helt ned på grunn organiserte «nett-troll» allerede på 90-tallet. Det er altså ingen ny problemstilling.

Vi ble ikke felt av PFU i noen av disse sakene, men fikk kritikk fra utvalget i en sak. En av sakene ble avvist av PFU, to ble behandlet forenklet uten brudd og i to av sakene, som fikk full behandling av utvalget, ble det konstatert at det ikke forelå noen brudd på etiske regler.

PFU-sak 251/18 fra møtet 27.02.2019 med kritikk av Adresseavisen kan leser her