Avisens samfunnsansvar

Vi rykker opp en divisjon

Det har vært et heftig år sportslig i Stjørdal. Stjørdals-Blink fotball har rykket opp til 1. divisjonen og det har vært en reise både for Bladet, spillere og ivrige supportere i byen. I overført betydning kan man kanskje si at også Bladet har rykket opp en divisjon når det gjelder dekningen av Stjørdals Blink fotball. For andre år på rad har vi sendt alle fotballkampene live, og tilslutningen fra leserne har vært økende i takt med lagets opprykksmuligheter. Det har også generert nye spørsmål rundt elitespill og breddefotball. Nå må det bygges en ny stadion for at Stjørdals Blink fotball skal få spille hjemmekampene i 1. divisjon i Stjørdal - Hvor skal pengene hentes fra, og hvordan påvirker dette breddefotballen i kommunen er spørsmål vi har tatt for oss. I tillegg til at vi har livet alle fotballkampene til Stjørdals-Blink hadde vi en av våre mest sette livesendinger da vi filmet et lokaloppgjør mellom Hommelvik og Lånke i 5. divisjon.

I januar 2019 var det NM-fest i Meråker og hele langrennseliten konkurrerte om gull i fjellbygda.

Da hadde Bladet livestudio i biblioteket i Meråker med eksperter, skiløpere og kulturelle innslag. Det hele var sjarmerende hjemmesnekra, og målet var aldri å konkurrere med NRK når det gjaldt profesjonalitet. Men innslagene ble godt tatt imot av seerne, og ga oss inspirasjon til å kaste oss ut på dypt vann flere ganger.

Erfaringen fra livestudioet i Meråker gjorde at vi satset på studiosending under kommunevalget i september. Da hadde vi ekspertkommentator og politikere innom sendingen jevnt og trutt helt fram til valgresultatet lå klart. Samtidig som vi spedde på med filmsnutter fra de lokale valgvakene rundt omkring i de tre kommunene. Valgkampsendingen var en av våre mest besøkte plussaker i 2019 med 4098 sidevisninger.

Smått og stort og alt i mellom
To av de ansatte i redaksjonen har gått av med pensjon i løpet av 2019. Samtidig har vi hatt en dyktig journalist gjennom NAV siden mai 2019. En reporter har vært lånt ut til Adressa i fire måneder, og i denne perioden har vi hatt inn vikar. En ansatt har også vært delvis ute av normal produksjon i forbindelse med et større prosjekt om E-sport.

Alt i alt har redaksjonen i Bladet løftet seg når det gjelder digital satsing. Vi har dekket de dypeste tragedier, lokale seiere og alt i mellom. En av de store tragediene som berørte både redaksjonen og lokalsamfunnet i 2019 var båtulykken hvor ordfører i Malvik, Ingrid Aune, mistet livet. Det var en viktig, men krevende sak å jobbe med i sommermånedene og tiden etterpå. Det gjorde også valgkampdekningen i Malvik spesiell.

Vi har også hatt et innholdsrikt år med god bredde i de øvrige saksfeltene i våre nedslagskommuner. Vi har hatt uvanlig mange branner i Stjørdal, vi har skrevet om folk som er villige til å betale 50.000 kroner for nytt syn til sin firbente og vi har dekket små og store arrangementer.

En av konfliktsakene som var best lest i fjor omhandlet adkomsten til et populært badevann i Stjørdal. Grunneieren nektet badere å bruke stien ned til vannet, og saken skapte enormt engasjement. Det samme gjorde saken om biblioteksjefen i Meråker som nektet å fjerne en omstridt bok om Kina fra hyllene. Mange kinesere er tilknyttet skilinja på videregående i Meråker, og biblioteksjefen ble oppfordret til å fjerne boka som var sensurert i Kina. Historien fra den lille bygda i Trøndelag ble en symbolsak som fikk nasjonal oppmerksomhet.

En annen sak som har skapt stort engasjement er den nye E6-traseen som blant annet skal gå gjennom Malvik og Stjørdal. I den anledning må flere huseiere kjøpes ut av Nye Veier. Den nye motorveien skal ha 110-sone mellom Stavsjøfjelltunnelen og Helltunnelen. Flere grunneiere har tatt opp kampen mot Nye Veier, både ved Langstein i Stjørdal og i Malvik. Oppmerksomheten fra lokalavisa skapte reforhandlinger og ny utvikling, selv om disse sakene ikke er ferdig avgjort ennå.

Det har vært mer fokus på nett og hva leserne setter pris på av saker. Vi har også hatt mer fokus på tilrettelegging av debattstoff. Å presentere debattstoff på nett har ikke vært vår styrke tidligere, men det er et av områdene vi har hatt mer fokus på.

Bladet +
I 2019 publiserte vi totalt 5239 artikler på nett. Av disse var 2920 plussartikler. Den totale andelen pluss har i snitt ligget på 55 prosent. Vi har jobbet aktivt for å dra opp pluss-andelen og har hatt positiv erfaring med det. Abonnementsproduktet har blitt rikere, uten at det har gått utover den åpne trafikken. En undersøkelse utført av Norfakta i november viser at tilfredsheten med Bladet kryper forsiktig oppover.
I tillegg har vi nesten firedoblet den daglige plusstrafikken fra januar 2019 til desember 2019. Andelen ukentlige brukere av Bladet + har økt med over 10 prosentpoeng. Og vi har mer enn dobbelt så mange lesere av plussaker daglig. Bladet er i en spesiell situasjon når det gjelder plussing av stoff fordi vi har gratisaviser i alle våre tre dekningskommuner. Likevel har vi opplevd en sterk oppgang av antall digitale lesere godt hjulpet av en intern omorganisering og samarbeidet mellom prosjektgruppa som har analysert tall og kommet med innspill til frontredigering.

Stor satsing på E-sport
I året som har gått har en av våre journalister jobbet med et omfattende prosjektarbeid om E-sport som vi fikk støtte til fra Medietilsynet for å gjennomføre. Med prosjektet E-sport i lokalavisa ville bladet på sin måte ta E-sport på alvor. Gjennom dette prosjektet har vi blant annet jobbet med å finne innovative løsninger for å nå ut spesielt til ungdom, og å øke avisens relevans gjennom E-sport og gamingkultur.

I prosjektet har vi snakket med for oss nye og velkjente miljøer og vært med på å knytte kontakt på tvers av gamingmiljøene i kommunene. Vi sendte blant annet Keylan live med flerkameraproduksjon og har hatt flere saker med utgangspunkt i E-sport hvor vi blant annet har forsøkt å belyse sporten i forskjellige perspektiver.
I rapporten konkluderer vi blant annet med at det er verdifullt for lokalavisa å ha kompetanse på E-sport og å posisjonere seg for å kunne dekke sporten. Det vil kunne bidra til å styrke avisas samfunnsrolle gjennom at lokalavisen øker sin relevans særlig overfor unge lesere. Rent økonomisk kan dekning av E-sport som et framvoksende sport- og underholdningsfelt være både direkte og indirekte lønnsomt ved at det kan gi flere lesere, og økt varelager på sider som er relevante for annonsører. Dessuten gjennom økt abonnementssalg. Samtidig kan E-sport åpne for kommersielle tilleggsmuligheter for eksempel gjennom arrangering av eventer. Det kan være indirekte lønnsomt ved at det bygges relasjoner og skapes en avis som framtidens lesere identifiserer seg med. Prosjektet ga oss verdifulle kontakter og kilder inn i et miljø som er relativt ukjent for mange lesere.

Journalistfaglig utvikling

Vi har forsøkt å være mer aktive på sosiale medier, uten at vi har lyktes voldsomt. Her har vi åpenbart et forbedringspotensialet, men mange gode ideer under utvikling.

Når det gjelder papirutgaven har vi ryddet bort en del spalter som var ekstremt tidkrevende. Dette har gjort at vi kan bruke mindre tid på brekking av papiravis og har anledning til å være mer i forkant i nyhetsproduksjonen, noe som i de fleste tilfeller skaper et bedre sluttprodukt.

Etikk

Bladet ble ikke innklaget til PFU i 2019, men har samtalt om omforente løsninger med lesere som har vært misfornøyd med vår journalistikk.

Svar på spørsmål fra stiftelsen

1. Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

En av sakene som skapte en del diskusjon i Bladet var en sedelighetssak som vi fikk kjennskap til i juni 2019. En profilert stjørdaling er mistenkt for å ha forgrepet seg på flere familiemedlemmer. Flere uavhengige kilder presset på for å få Bladet til å omtale saken. Mens det naturligvis var andre som ønsket at den ikke ble omtalt i det hele tatt. Vi valgte å vente med omtale fordi det ikke var tatt ut siktelse i saken. Da det fortsatt ikke var tatt ut påtaleavgjørelse i jula 2019, valgte vi å omtale saken, men vinkle på bistandsadvokatenes reaksjon på at slike saker ofte har alt for lang liggetid hos politi/statsadvokat. Saken ble publisert like etter jul.

2. Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

Vi mottar ikke mange, men det er likevel et økende antall henvendelser om sletting av bilder, deler av eller hele tekster fra nettpubliserte artikler. Argumentasjonen strekker seg fra den enkle begrunnelsen om «å pynte på tilværelsen» og slette sine digitale spor, til der kilder har et mer alvorlig bakteppe. Bladet praktiserer en restriktiv holdning til avpublisering av saker. De fleste aksepterer standpunktet om at også digitalt publisert innhold må kunne finnes igjen i et komplett arkiv, på samme måte som analogt publisert innhold gjør det. Unntak er gjort dersom det viser seg at vi har publisert åpenbare feil eller noe som i ettertid har medført alvorlige følger/plager for de omtalte.
3. Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

Vi henter mange saker fra sosiale medier. Og vi ser at mange bruker sosiale medier både for å rose og klage over saker som står på trykk i lokalavisa. Utfordringen er at debatten tas i forum som av og til kan kalles det offentlige rom, men som andre ganger er begrenset til de som er tilknyttet akkurat den aktuelle profilen. Det er helt klart en utfordring de gangene det blir rettet anklager mot enkeltpersoner eller for så vidt lokalavisa, og det ikke er i et offentlig rom som gjør det naturlig å trå inn i debatten.