2019 ble et kampens år lokalt. Brønnøysunds Avis har tatt stilling på lederplass og på nyhetsplass vært tett på sakene:

De Brønnøysundregistrene-ansattes kamp mot at Altinn ble lagt inn under et nytt direktorat og budsjettdebatten som kom i forbindelse med registrenes nybygg.

Ansatte ved Brønnøysundregistrene markerte sin motstand mot at Altinn ikke lenger skulle styres av registrene da næringsminister Torbjørn Røe Isaksen kom på besøk i oktober. Foto: Simon Aldra

Det samme gjelder debatten rundt domstolstrukturen, nedleggelsen av høyskolen på Nesna, forslaget om å legge ned mange skolelinjer på videregående skole lokalt og sykehusstruktur.

Man må sannsynligvis tilbake til EU-kampen i 1994 for å se tilsvarende engasjement som da sørhelgelendingene protesterte mot nedleggelsen av linjene på Brønnøysund videregående skole 23. november. Foto: Simon Aldra

Det var også et år med kommune- og fylkestingsvalg, hvor avisen har en viktig rolle med å dekke lokaldemokratiet. Brønnøysunds Avis dekket tre valgdebatter, hvorav en også var i avisens regi. I tillegg fikk alle regionens ordførerkandidater presentere seg på nett med tekst og film og i ett felles bilag.
Årets store gravesak var saken om strandrydderne som ble politianmeldt av Miljøverndirektoratet på grunn av måten de hadde brukt de tildelt midlene på. Denne saken ble referert i medier over hele landet.

Brønnøysunds Avis har ikke mottatt noen priser i 2019. 

Journalistfaglig er det avholdt felleskurs i hverdagsgraving, i tillegg har journalister vært på kurs innen krimjournalistikk og kildearbeid.

Avisen har ikke hatt noen PFU-saker i 2019. Det kom en klage på bruk av arkivbilde, men PFU tok ikke saken inn til behandling.

1. Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

- Det er store og små diskusjoner hele tiden, men dersom vi skal velge én så var det sannsynligvis publiseringen av vår gravesak om at frivillige strandryddere ble politianmeldt for sin pengebruk av Miljødirektoratet. Den inneholdt flere vurderinger, ikke minst angående identifisering. Vi falt til slutt ned på en løsning som vi mente balanserte mellom behovet for informasjon og samtidig ivaretok varsomheten vedrørende klanderverdige eller straffbare forhold.


2. Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

- De som ønsker saker avpublisert bør ha en grunn. Det må være noe mer enn at man «ikke vil at de skal ligge ute». Vi skiller nok også noe her mellom privatpersoner og de som har en offentlig rolle, da er terskelen mye høyere. Sakens vesentlighet blir noen ganger også avgjørende, for eksempel tok vi bort en persons etternavn i omtalen av en underholdningsprogram. Vedkommende hadde hatt psykiske problemer i etterkant av programmet, og vi anså ikke denne informasjonens vesentlighet for offentligheten som stor. Men i mange tilfeller blir det nei, det skal være en terskel for denne typen etter-redigering av avisen. Ren avpublisering gjøres for øvrig relativt sjelden, etter-redigering er vanligere. I 2019 avpubliserte vi midlertidig en sak da vi ble informert om at en medvirkende i saken var dement. Dette var vi ikke blitt gjort tilstrekkelig oppmerksom på, og vi valgte å avpublisere saken og endre den før vi la den ut igjen.

3. Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

- Dette er en hyppig problemstilling, og ofte handler det om hva man kan bruke fra sosiale medier og hvordan man kan bruke det. Senest i november sendte redaktøren ut en mail til hele redaksjonen om retningslinjer for dette i etterkant av at Facebook-innlegg var blitt brukt som kilde i en sak (på en OK måte). Der ble det nevnt flere eksempler på PFU-avgjørelser som trekker opp grensene. Det er ikke så enkelt som at Facebook er åpent, og da kan alt brukes. PFU har flere ganger understreket at ytringens innhold og ytrerens samfunnsrolle må være avgjørende, og man bør informere vedkommende som har skrevet om at det som er skrevet vurderes brukt i en sak og gjerne gi anledning til kommentar.