Fosna-Folket

Hvert fjerde år er det lokalvalg. En fest for lokaldemokratiet som setter lokalavisene i en unik posisjon ved at dekningen av aktørene er helt avgjørende for at leserne skal klare å gjøre et opplyst valg. 2019 var også det siste året med gammel kommunestruktur på Fosen. Det som skjedde da flere små lokalsamfunn skulle bli færre og større, har dominert dekningen for Fosna-Folket i 2019.

Fakta
Samlet opplag 0
Utgiversted Brekstad, Ørland kommune
Ansvarlig redaktør Alexander Killingberg (30) og Terje Dybvig (53) fra 01.november 2019
Indre Fosen, Åfjord, Osen, Bjugn og Ørland kommuner
Kommer ut Tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
17000
Daglige brukere på nett
9100
Daglige brukere på mobil
6700
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 3752
  • Redaksjonelle årsverk
  • 7
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 0

    Avisens samfunnsoppdrag, mål og prioriteringer

    -Det er veldig krevende å si ting som ikke stemmer. Jeg har følt at det har vært en mangel ved historien.


    - Det er veldig krevende å si ting som ikke stemmer. Jeg har følt at det har vært en mangel ved historien.
    Slik begrunnet tidligere ordfører i Bjugn, Ogne Undertun (Ap), avgjørelsen om å snakke åpent ut om spillet i kulissene før valget av Tom Myrvold som ordfører i Ørland. Da kommunestyret i den nye kommunen skulle ha sitt konstituerende møte etter lokalvalget, trodde «alle» at Finn Olav Odde (Sp) ville bli valgt til ordfører.
    Men i et sjeldent kaotisk møte endte kommunestyret med å velge Ørlands sittende ordfører, Tom Myrvold (H), til ordfører isteden. Som alle andre, trodde Fosna-Folket at dette valget kun var en formalitet, men en reporter dro heldigvis ned til rådhuset likevel for å dekke konstitueringen. Bildet av representantene som puttet en lapp i urnen, var det som skulle til for at reporter Jakob Ellingsen stilte spørsmålet:
    Er det virkelig riktig at valget av ordfører skal foregå ved hemmelig valg?
    Fosna-Folket avslørte kort tid etterpå spillet i kulissene i dagene før det kaotiske møtet, da Undertun valgte å snakke åpent om kontakten mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

    Men enda viktigere - Myrvold ble valgt med hemmelig votering. Ifølge den nye kommuneloven er ikke det tillat. Fylkesmannen og departementet mente imidlertid ikke at saksbehandlingsfeilen var stor nok til at det senere nyvalget av Undertun (Ap) som ordfører kunne kjennes gyldig. Dermed var Myrvold gyldig valgt som ordfører.
    Situasjonen som oppsto som følge av brutte samarbeidsavtaler og påfølgende ugyldige voteringer etter kommunevalget, kommer til å prege nye Ørland kommune og det politiske livet i kommunen i mange år fremover.


    Tom Myrvold og Finn Olav Odde da de presentert samarbeidet i september 2019. Myrvold skulle bli varaordfører, mens Odde skulle bli ordfører. Foto: Jakob Ellingsen

     

    Ved inngangen til et nytt tiår har Ørland kommune utfordringer knyttet til omdømme, og tilliten mellom enkelte politikerne har trolig aldri vært så lav som nå.

    Redaktørens gjennomgang

    Etter at Fosna-Folket publiserte nyheten om den første varslersaken i Høyre 1. mai, har avisen brukt hovedtyngden av ressursene på å dekke en valgkamp helt utenom det vanlige. Mens tre tunge profiler kjempet om ordførervervet i den nye kommunen ytterst på halvøya, rippet Kommunelista i Indre Fosen kommune opp i grensene mellom gamle Leksvik og Rissa.

    Nord på Fosen gikk kommunesammenslåingene tilsynelatende langt mer fredelig for seg, da storebror Åfjord slukte lillebror Roan. Men i området ut mot Frohavet, skapte naturkreftene de største nyhetene. I en liten uke høsten 2019 var Stokksund, Stokkøya og Linesøya isolert og uten veiforbindelse etter at en del av veien mot Stokksund raste ut.

    I Roan så det en stund ut til at en stor lyngbrann skulle ta flere bolighus våren 2019.
    Det fins alltids en rørlegger med et mobilkamera som kan ta bilder, uttalte tidligere VG-redaktør Torry Pedersen i 2016, til sterk kritikk fra profesjonelle fotografer i de store mediehusene. Men for lokalavisene er lesernes øyne, ører og mobilkamera en av de aller mest verdifulle ressursene. Da det brant i Roan sporet Fosna-Folkets reportere opp naboer og vitner til brannen ved å bruke karttjenester og sosiale medier. Avstanden mellom Fosna-Folkets kontor på Brekstad og Roan er så stor at brannen nærmest var slukket da vi kom frem. Men ved hjelp av innbyggerne i området klarte vi likevel å dokumentere hendelsen med både bilder, video og beskrivelser, som ga nærhet til leserne i hele vårt nedslagsfelt.


    Boligbrann ved Liavatnet i Bjugn, Ørland, desember 2019. Foto: Snorre Berg

     Samferdsel har både forarget, engasjert og begeistret i 2019. Passasjerer fra Hysnes krever flere anløp. Flypassasjerene på Ørland har fått en langt bedre flyrute, men må stadig bekymre seg for om den vil være lønnsom nok til å fortsette. Og sist, men ikke minst, er spenningen stor knyttet til om de splitter nye el-fergene som trafikkerer sambandene Flakk-Rørvik og Brekstad-Valset vil klare å gå på nesten bare strøm slik som planlagt. Fosna-Folkets lesere er svært interesserte i hvordan Fosen knyttes nærmere verden rundt, og Fosna-Folket har prioritert å dekke hver lille og store utvikling på dette området.


    MF Munken og MF Lagatun til kai på Rørvik i anledning dåpen januar 2019. Foto: Sigrun Overland

    Landbruket er en av de største næringene på Fosen. Og Fosna-Folket reiste tidlig debatten om eiendomsrett, disponering av landbruksareal og konsesjonslovgivning, da eieren av Reins kloster ønsket å selge en utmarkseiendom til et amerikansk par. Saken vakte sterkt engasjement i Indre Fosen, og reiser svært prinsipielle spørsmål som har engasjert både lokal og regional presse.

    Redaksjonelle mål og ambisjoner, produktutvikling og satsinger

    Fosna-Folkets mål har i 2019 som i årene før vært å være først og best på alle nyheter som har med Fosen å gjøre. Avisen skal også få frem informasjon som ikke hadde kommet frem, dersom Fosna-Folket ikke hadde undersøkt saken. Ambisjonen gjennom året har vært å ha minst ett større og langsiktig prosjekt gående, både fordi det er utviklende å arbeide med, og fordi det gjør at vi kan vise frem sammenhenger som vi går glipp av i det daglige nyhetsarbeidet.

    Ved bruk av konkursregisteret avslørte Fosna-Folket i 2019 hvordan to personer som hadde etablert seg flere steder i regionen var gjengangere i konkursregisteret med konkurser flere steder i Norge.

    Fosna-Folket tok etter valget i Indre Fosen med leserne inn i møterommene i rådhuset mens forhandlingene om ordfører og politisk plattform pågikk, og brakte slik leserne nærmere premissgiverne for de neste fire årene i kommunen. Lokalavisen opprettet også et livestudio for valgkvelden, som ble oppdatert kontinuerlig.

    Dekningen av lokalvalget har vært den store tunge satsingen som har preget redaksjonen i 2019. I samarbeid med NRK og Adresseavisen sendte Fosna-Folket en debatt live fra Åfjord. Fosna-Folket publiserte også et høyt antall leserinnlegg i forbindelse med lokalvalget, noe som trakk mange lesere, og gjorde avisen til den viktigste debattarenaen i regionen.

    Avisens største avsløring – det ulovlige valget av ordfører - satte også nasjonal dagsorden, ved at flere redaksjoner, deriblant NRK, gjorde en gjennomgang av andre kommuner som hadde brutt voteringsreglene. Gjennomgangen kom etter at Fosna-Folket hadde strukket seg langt ut over sitt dekningsområde og funnet flere kommuner som hadde gjennomført hemmelige voteringer. Fosna-Folkets dekning gjorde også at Kommunal- og regionaldepartementet måtte sende ut en presisering av regelverket for hvordan en ordfører skal velges.

    Når saker en redaksjon har jobbet frem får slike konsekvenser, har lokalavisen i stor grad oppfylt sin samfunnsrolle.

    Legg til i min rapport

    Priser

    Fosna-Folket vant den trønderske journalistprisen for lokaljournalistikk med prosjektet om fraflytting i Roan og Osen.

     

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Få dager før valget publiserte VG en sak om Frps førstekandidat i Ørland, som var tidligere straffedømt for bedrageri. Dommene lå flere år tilbake i tid. For lokalavisen var det svært uheldig å bli slått på denne saken få dager før valget, fordi redaksjonen burde ha plukket opp dette tidligere. Saken var rimelig godt kjent blant enkelte i lokalsamfunnet, og forholdene lå noe tilbake i tid, men uavhengig av dette, burde forholdene vært omtalt i nominasjonsprosessen flere måneder tidligere. Det var riktig å omtale saken da dette var noe velgerne hadde krav på å vite før et valg, men det var unødvendig at saken kom kun dager før valget.

    Det er likevel dekningen av valget og den lokalpolitiske situasjonen som oppsto etter det, som løftet Fosna-Folket vesentlig i 2019. Fosna-Folket evnet å avdekke forhold som trolig ikke hadde blitt kjent, dersom lokalavisen ikke hadde omtalt det.



    Erfaringer med det som kalles falske nyheter, forsøk på å villede redaksjonen?

     
    Begrepet «falske nyheter» ble brukt i en debatt mellom partier i en debatt i forkant av valget i Indre Fosen. Det var også flere påstander om at den lokale Kommunelista i Indre Fosen var lemfeldig med bruk av fakta i sin retorikk.

    Hvem er det man bruker ofte og hvorfor?

     
    Lokalavisens interne rutiner og stramme krav til levering, gjør det lett å falle inn i et spor hvor de samme kildene får uttale seg igjen og igjen. Vi snakker med politi og nødetater hver dag. Det er lokalvalg, og vi snakker med listetoppene ofte. Rådmenn og ansatte i kommunenes ledergrupper er rutinerte i sin mediehåndtering. Det samme er ledere for interessegrupper og andre aktører i lokalsamfunnet. Vi har også rutiner på å sjekke postlister og møtedokumenter. Trolig lar vi oss litt for ofte styre av agendaen i det neste kommunestyremøtet. Rett og slett fordi en sak som angår vårt dekningsområde i slike dokumenter er godt opplyst og kildene har satt seg godt inn i materien.

    Å løsrive seg fra dette mønsteret er krevende, men helt nødvendig for å speile hverdagen på Fosen bedre.


    Legg til i min rapport

    Etikk

    Fosna-Folket fikk verken kritikk eller ble felt i Pressens Faglige Utvalg i 2019.

     

    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    1.Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

     
    I en varslersak blir som regel varsleren aldri navngitt. Men i Ørland Høyre var det ordføreren selv som varslet, og Fosna-Folket valgte å identifisere varsleren i den første saken som ble publisert om temaet. Det ville nærmest vært umulig å omtale saken uten å navngi varsler, da en vesentlig årsak til enkelte sterke reaksjoner innad i partiet kom på grunn av at det nettopp var ordføreren som varslet. Komplekset reiste også andre presseetiske spørsmål ut over identifisering. Hvilke agenda hadde aktørene i saken og bruken av anonyme kilder ble hyppig diskutert underveis.

    Redaksjonen kom frem til at det styrket bredden i dekningen å bruke anonyme kilder, men hengte aldri vinkelen eller hovedpoenget i en sak på en anonym kilde, og strakk seg også langt for å underbygge anonyme påstander eller meninger med åpne kilder.


    2. Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

    Det er svært sjelden at kilder henvender seg til Fosna-Folket for å få en sak avpublisert. Redaksjonen har en veldig høy terskel for å avpublisere saker. Dersom en sak skal avpubliseres, så må hele grunnlaget for saken falle bort. Helt unntaksvis har redaksjonen anonymisert personer i eldre saker, dersom det har vært særlige grunner til det.

    3.Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

    Bruk av sosiale medier som tipsbase, stiller strenge krav til kildekritikk. Men først og fremst har sosiale medier det siste tiåret vokst frem som en av de beste kildene for saker i lokalsamfunnet. Folk har fått en lav terskel for å ytre personlige meninger, fortelle om egne opplevelser og delta i debatt på en helt annen måte enn før.

    Sosiale medier har vokst frem til å bli den viktigste databasen for kilder som vi ellers ikke hadde kommet over. Sammen med karttjenester, er sosiale medier også en av de viktigste kildene når det utspiller seg nyhetsdrama, og vi trenger vitner og dokumentasjon nær hendelsen. Lokalavisen får også en del trafikk gjennom å poste saker på Facebook og Instagrams plattformer. Dette gir også verdifull direkte kontakt med leserne.

    I noen tilfeller har enkeltpersoner lagt ut redaksjonelt stoff som ligger bak betalingsmur hos Fosna-Folket, åpent. I disse tilfellene har redaksjonen tatt kontakt med vedkommende, og påpekt at det er i strid med åndsverklovgivningen.


    Legg til i min rapport