Det blåser på kysten

Det har vært et vindfullt år her på Trøndelagskysten. Kanskje enda mer i overført betydning enn i bokstavelig. Vindturbin-turbulensen har vært meget framtredende, både i leserspaltene, kommentarfeltene og i de redaksjonelle avisspaltene ellers. 2019 var året da vindkraft-saken eksploderte lokalt, og Frøyaaksjonen skal ha sin vesentlige del av æren for at vindkraft kom på agendaen regionalt og nasjonalt, i opinionen og politisk. Og lokalavisa har - møtt både med applaus og med kjeft og kritikk - forsøkt å belyse denne meget betente konflikten gjennom praktisk talt hele 2019.

Gruppa Nei til vindkraft på Frøya, i sine etterhvert så velkjente, gule skjorter, står i lenke for å forhindre anleggsmaskinene å ta seg inn i området. (Foto: Trond Hammervik)

4.404 nyhetsartikler og reportasjer har Hitra-Frøya publisert digitalt gjennom året. Det er omlag 500 flere enn året før. Uten at jeg har eksakt belegg for dette, kan jeg med visshet si at brorparten av denne økningen kan tilskrives redaksjonelle artikler og leserinnlegg knyttet til vindkraftsaken.
2.212 av totalproduksjonen, eller altså halvparten, er saker vi har forbeholdt abonnentene våre. Dette er nokså nøyaktig 1.000 flere plussartikler enn året i forveien, og skyldes en vesentlig endring i publiseringsstrategien fra våren 2019. (mer om det senere)

Vår lille redaksjon, bestående nå av i alt seks årsverk etter økning med en prosjektstilling høsten 2019, har gjennom året erfart både nærvær til tragedier og deltakelse i kjempelykkelige stunder. Og mye "midtimellom". Noen hendelser opplever vi på betrakters avstand, andre tar vi nærmest personlig del i når vi er ute og rapporterer fra lokalmiljøet.
Vi jobber hver dag for at alle øyværinger skal holde seg orientert med viktige nyhetshendelser og dypdykk i lokalmiljøet, men skal heller ikke glemme de små, «uviktige» øyeblikkene som også er en del av hverdagen.

Saksfeltet er som vanlig veldig variert; Vi har igjen latt oss imponere av øyungdommen som samler rekordhøye summer til i Krafttak mot kreft. Vi har vært gjennom en heftig lokalvalgkamp med kamp om posisjoner og påstander om urent spill. Vi har fulgt lokale idrettsutøvere både i løkkefotball og i EM og VM på arenaer for kampsport og vektløfting. Vi har fulgt de store samferdselsprosjektene og besøkt de mange sommerfestivalene. Vi har satset ekstra mye på unge voksne. Vi har avdekket de vidtrekkende konsekvensene av lokale konkurser og belyst følgene av lokalpolitiske vedtak. Vi har lansert onsdagsserien «Lokalt næringsliv», godt inspirert av den svært populære og mangeårige søndagsserien «HF for 20 år siden». Men det er altså vindkraft-saken vi har lagt mest tid og ressurser i gjennom 2019, selv i valgåret.

Vindfullt
På slutten av 2018 blusset den store vindkraft-debatten på Frøya opp igjen, og fortsatte med voldsom kraft inn i 2019. Nå ble de gamle utbyggingsplanene satt ut i livet. Det ble protestaksjoner som samlet flere hundre, politikere som gjennomførte ny folkeavstemming, det var avklaringer opp på fylkesmanns- og statsrådsnivå og snart rullet anleggsmaskinene inn som utløste nye aksjoner, teltleir, sterke følelser, konfrontasjoner med politiet, bøteleggelser, tårer og fortvilelse fra de som kjemper for å beholde Frøyanaturen urørt.

Dordi Hammer med strikketøyet var en av mange vindkraftmotstandere som oppholdt seg i utbyggingsområdet til Frøya vindkraftverk. (Foto: Trond Hammervik)

Lokalavisa har stått midt i dette. Vi har rett og slett ikke tall på hvor mange leserbrev og redaksjonelle artikler vi har laget på temaet i år. Men at det er de tidligere omtalte 500 ekstra artiklene, det kan sikkert stemme.
Det har vært et svært interessant tema og følge, mange engasjerte mennesker å møte, men også krevende på flere måter. I tillegg til at det i lange perioder har slukt skrivekapasitet fra andre saksfelt, har også vindkraftsaken vært preget av meget sterke meninger. Krevende også fordi utbygger og motstandere har kjempet en kamp om opinionens gunst, og da kan framstillinga i lokalavisene være avgjørende. Vi har i perioder publisert flere leserinnlegg daglig i vindkraftdebatten. Og atter krevende fordi det ikke er noen felles enighet om vindkraftutbygging er bra eller dårlig for klima og miljø; oppfatninga avhenger av ditt eget ståsted, og det er tildels kompliserte prosesser som har ført til de omdiskuterte utbyggingstillatelsene. Prosesser som har foregått langt unna lokalpolitiske avgjørelser som vår lille redaksjon i utgangspunktet ikke har kompetanse eller kapasiet til å følge inngående og kanskje ikke kritisk nok.

I en kommentarartikkel fra min side tidlig i prosessen, forsøkte jeg å avklare om en ny folkeavstemming om vindkraftutbygging på Frøya hadde noen praktisk betydning da alle tillatelser syntes å være gitt. Denne kommentaren ble av enkelte tatt til inntekt for at jeg (og avisa) ville forsøke å dempe motstanden mot utbygginga for å gjøre veien fram til anleggsstart enklere. Man kan dermed si at jeg kom litt skjevt ut fra hoppkanten med tanke på hvordan motstandsgruppa de neste månedene oppfattet vår journalistikk om emnet. «Alt» ble skrevet for å understøtte utbyggers interesser, ble det nokså massivt hevdet.

Jeg vil fortsatt hevde at lokalavisa fra første stund inntok et så objektivt syn som mulig i vindkraftspørsmålet - vi har på lederplass/kommentarplass ikke tatt stilling - og at vi har etter beste evne har løftet fram ulike syn og sider ved utbygginga, både de klart negative og de som mener utbygging er nødvendig for klimainnsatsen. Men mange i motstandsgruppa har ikke delt ikke denne oppfatninga, og har også oppfordret til boikott/oppsigelser. Dette er noe jeg i mine drøyt ti år i redaktørstolen her ikke har opplevd tidligere. Jeg vil med hånda på hjertet si at dette ikke påvirket de videre journalistiske valgene, men jeg kan innrømme at jeg undervurderte sprengkraften i det som etterhvert framsto som folkemeningen. Den eneste perioden jeg stilte spørsmål ved min egen uavhengighet, var da motbøren kom i form av trusler, helt i unntaksvis også direkte mot våre journalister.

Om vi kunne gjort noe annerledes?
Helt sikkert.
Vi - og mange medier med - er spesielt kritisert for vår (mangel på) kritisk holdning til de beslutninger som er tatt på politisk hold. Men alle instanser - fra NVE til fylkesmannsembetet og departementet - har kommet til at utbygger har papirene i orden.
Jeg mener Hitra-Frøya i all hovedsak har hatt og har en god dekning av de lokale sidene ved konflikten. Vi har nok ikke vært helt på høyden hva gjelder å belyse de «storpolitiske» bakgrunnene for valg av vindkraft som klimatiltak. Dette er ikke typisk lokaljournalistikk, heller, men vi burde tatt oss tid til dette for å sette lokalutbygginga bedre i et nasjonalt/globalt perspektiv. I stedet valgte vi å prioritere i den stadige strømmen av nye vinklinger og utvikling i saken lokalt.

Politi ble ofte stasjonert ut i Nessadalen for å holde vindkraftmotstandere unna anleggsmaskiner og området. (Foto: Lars Otto Eide)

Det kan helt sikkert også finnes eksempler på ufine kommentarer som har blitt stående/stående for lenge i kommentarfelt. De etiske vurderingene har her likevel ikke vært spesielt vanskelige, men i perioder har vi diskutert hvor vi skulle lista for ordbruk og raseri i kommentarspaltene. Og hvilke beskrivelser skulle vi tillate mot myndighetspersoner som f.eks. ordfører.

HF+ prosjektet

Som nevnt innledningsvis er halvparten av årsproduksjonen vår forbeholdt abonnentene våre. Dette er nokså nøyaktig 1.000 flere plussartikler enn året i forveien, og skyldes en vesentlig endring i publiseringsstrategien fra våren 2019.
“Plussingsgraden” vår har vært ganske mye lavere enn hos mange andre lokalaviser med pluss-løsninger, noe vi har begrunnet med nærvær av en konkurrerende og helt åpen nettavis i vårt primærområde Frøya. I begynnelsen av 2018 kom også en tilsvarende i vårt primærområde Hitra. Dette krevde en litt annen strategisk tilnærming til abonnements-produktet. I en videreutviklet fase gjennom 2019, har vi definert pluss-strategien helt på nytt. En konkret følge av dette er at vi økte plussingsgraden fra ca 35% ved inngangen av året til ca 60% ved utgangen av året. Fortsatt er altså 4 av 10 artikler åpne, men abonnementsproduktet har blitt vesentlig rikere, og uten at det har gått bekymringsfullt ut over totaltrafikken. En undersøkelse utført av Norfakta i november viser at lokalavisa Hitra-Frøya fortsatt er det klart mest brukte avismediet i regionen.
Det er parallelt jobbet veldig målbevisst med økt lesing av abonnementsinnholdet; den daglige bruken (målt i antall sidevisninger) er omlag tredoblet i løpet av 2019. Hver plussartikkel har mer enn dobbelt så mange lesere nå som en gjennomsnittlig plussartikkel for ett år siden. Andelen abonnenter som ukentlig bruker produktet HF+ er økt med over 10 prosentpoeng. Vi tror dette i sum får stor betydning for vår posisjon som nyhetsformidler, vår økonomi og lojaliteten til avisa og abonnementsproduktet framover.

Dette prosjektet ble initiert som et samarbeid mellom lokalavisene i Adresseavisen Gruppen, med tilførsel av en prosjektgruppe bestående av kompetanse på redaksjonell ledelse, analyse og frontredigering, Erfaringene fra prosjektet er altså svært gode og prosjektet videreføres inn i 2020.

Som «side-prosjekt» har Hitra-Frøya som del av dette også fokusert på økt variasjon av type innhold på fronten samt rettskriving/økt forståelighet i tekstene. Det er fortsatt behov for at dette arbeidet videreføres.


Unge voksne

Redaksjonen lyste i vår ut en ekstra journaliststilling for en medarbeider som hovedsaklig skal jobbe med innhold om og for målgruppa 20-45 år. Dette fordi vi - som mange andre redaksjoner - har utfordringer med å engasjere denne lesergruppa.
Terese Torgersen (30) startet i stillinga 1. september. Hennes «eneste jobb» er å lage innhold vi tror er interessant for målgruppa. Kombinert med bedre innsikt fra analysearbeidet i HF+ prosjektet, vet vi nå også litt mer om hva som fungerer. En pågående analyse av et stort antall publiserte tekster, skal gi oss enda bedre innsikt og forståelse her.
Terese jobber med konkret målgruppe-tenkning i arbeidsoppgavene sine, noe som gjenspeiles i prioriteringer av temautvalg, vinkling/gjennomføring og også i etterarbeidet. Vi måler f.eks. hvilket engasjement hver enkelt Unge voksne-artikkel skaper i målgruppa, erfaringer vi deler i hele redaksjonen.
Satsinga er fortsatt i en tidlig fase, men vi ser tydelig at vi har flere unge mennesker i spaltene våre, vi velger oftere unge som hovedkilde og det har også medført flere jenter/kvinner i spaltene. Dette gjenspeiles i hele redaksjonen.
For kilde- og kjønnsbalansen kan vi allerede konkludere at dette fokuset er positivt for sluttproduktet vårt. Om det fører til flere unge voksne blant de aktive leserne våre, gjenstår ennå å følge med på.