Innherred

Innherred kom ut med sitt første nummer 30. mai 2015. Da var to med over 280 års historie bak seg smeltet sammen til en. Etter fire og et halvt års drift er lokalavisa godt etablert. Vi har igjen vekst i opplaget. Avisa har fått en sunn og god økonomi. Dette gir ro rundt den daglige driften og våre ressurser kan settes inn på å lage et best mulig produkt for våre lesere.

Fakta
Samlet opplag 0
Utgiversted Verdal
Ansvarlig redaktør Roger Rein (59)
Verdal og Levanger
Kommer ut Tirsdag, torsdag, lørdag
Daglige lesere totalt
15900
Daglige brukere på nett
12400
Daglige brukere på mobil
11100
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 5280
  • Redaksjonelle årsverk
  • 9
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 0
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 0

    Mål og prioriteringer

    Den viktigste oppgaven til Innherred er å speile lokalsamfunnet, bygge identitet og skape begeistring og ivareta Verdal og Levangers interesser i regionen og landsdelen.

    En ny sammenslått avis fra juni 2015 har gitt oss større slagkraft enn vi hadde hver for oss. Det gir oss muligheter til å gå dypere inn i en del saker og presentere innholdet grundigere og med flere kilder. Etter en hektisk start med ny design, nytt produksjonssystem og en ny redaksjon, kunne vi etter hvert konsentrere oss om å forbedre avisproduktet på alle plattformer.


    Innherred legger vekt på å fortelle de gode historier fra våre nærmiljø. Vi ønsker mye folk i avisa, folk som har noe å vise fram, noe å fortelle. Vi legger vekt på å få fram meninger og ytringer, vi vil være den arena i lokalsamfunnet hvor debatten skjer og hvor alle kan få ytret seg og sagt hva de mener. Debatten skal også vises i kraft av de meninger avisa har på lederplass og de saker vi tar opp og velger å løfte fram for våre lesere.
    Det siste året har vi tatt betydelig skritt for å bli mer aktuell og bedre på nett. Et felles prosjekt for de ni lokalavisene i Polaris Media Midt-Norge har gitt svært gode resultater for oss med en sterk vekst både i bruk og antallet abonnenter.


    «Digitalt først» er ikke bare en floskel, men blir nå praktisert av avisas medarbeidere. De skriver sine saker primært for lesere som får saken presentert på nett. Papiravisa redigeres i etterkant, og vi legger ikke lenger særlig vekt på at den skal inneholde eksklusive nyheter.
    Dette har gitt som resultat at lesingen var vårt aktuelle digitale innhold (pluss-sakene) har blitt mer enn tredoblet gjennom 2019. Antallet digitale abonnement har vokst med 65 prosent gjennom 2019. Denne er en satsing som vil fortsette framover da vi ser på den som helt nødvendig for å skape et livskraftig mediehus på sikt.


    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsansvar

    Hverdagen i en middels stor lokalavis er ikke preget av de store avsløringer. Vi ønsker å ta pulsen på nærmiljøet, holde tak i saker som skaper debatt og være en korreksjon når de folkevalgte er på kollisjonskurs med sine innbyggere. Innherred har hatt som mål å prioritere innlegg og debatt. Vi har etablert oss med faste spaltister hver lørdag, og mener vi har klart å etablere oss med en aktiv leserdebatt.

    La meg peke på noen saker der jeg mener vi har lyktes bra med å engasjere våre lesere og satt dagsorden lokalt:


    Kommunevalget 2019. Vi dekker to kommuner, Levanger og Verdal. Det er en relativt stor politisk interesse i begge kommunene. I forrige kommunestyreperiode ble det avklart at det ikke ble noen kommunesammenslåing på Innherred. Isteden fikk vi en «skilsmisse» i det som var Innherred samkommune, der kommunene gikk hver for seg. Det ga dem en del økonomiske utfordringer, da det på noen områder ble en del dyrere å gå hver for seg enn å ha en felles administrasjon.
    Det var stor interesse for kommunevalgkampen. Allerede på forsommeren kom de første leserinnleggene. Her var interessen formidabel. Tre, fire og fem sider med debatt ble regelen etter hvert som vi nærmet oss valget. Vi fulgte også opp med bred redaksjonell dekning av saker som dukket opp eller som vi mente var relevante for kommunevalget i de to kommunene.
    Lokalavisa var også medarrangør på debatter som ble avholdt som åpne møter, men som ble streamet på våre nettsider. I Levanger gjennomførte vi på denne måten en toppkandidat-presentasjon på og i samarbeid med biblioteket. De var godt besøkt, og hadde også en del trafikk på nett. I Verdal var vi medarrangør på en politisk debatt med alle partiene som ble kjørt for full sal på Turneteateret.
    Valgnatta ble en stor suksess med direktesendt web-TV fra «studio» i redaksjonslokalene. Med to eksterne kommentatorer og programleder fra oss loset vi seerne gjennom en nærmere fire timer lang direktesending. Vi hadde mange aktuelle gjester i studio (blant annet påtroppende ordfører i Verdal), men også gjester som vi tok inn på telefonintervju. Dette fungerte svært godt. Selve sendingen ble sett av nesten 6500 (målt i antall sidevisninger). Vi fikk flere rapporter om at det var vår sending som ble vist på storskjermer og TV-apparater rundt omkring i heimene i vårt nedslagsfelt.
    Ikke bare valgnatt, men også oppsummeringen av valget, ble en leser- og seersuksess for oss. Interessen var formidabel. Vi fikk fire av våre fem beste nettdager fram til da i løpet av valguka. *Den store interessen kom også av at det ble skifte av ordfører og nytt politisk flertall både i Levanger og Verdal etter dette valget.

    Direktesendt web-TV fra Innherreds eget studio ble en suksess. Her er ordførerkandidatene i Verdal, Ole Gunnar Hallager (til venstre) og Pål Sverre Fikse på direkten med redaktør Roger Rein. De fikk de første stemmetallene i kommunen mens de satt her og kunne kommentere dem på direkten.

    Strukturdebatten i Nord universitet. Den tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag er fusjonert inn i Nord universitet. Gjennom vår og forsommer var det et voldsomt engasjement rundt strukturdebatten i universitetet. Den foregikk i media i hele universitetets nedslagsfelt, med en sterk polarisering ut fra ståsted. Det ble litt en alles kamp mot alle, slik den utviklet seg.
    Saken angikk i høyeste grad Levanger, men også teaterutdanningen i Verdal var omfattet og ble til slutt vedtatt flyttet til Levanger. Levanger ble valgt som et av to hovedcampus og kom godt ut av prosessen.
    Leserdebatten var også i denne saken omfattende, og vi la vekt på å slippe til synspunkter også fra andre geografier i Nord. Også på redaksjonell plass klarte vi å følge saken godt.

    Avisoppslaget er eksempel på den polarisering som preget strukturdebatten i Nord universitet. En alles kamp mot alle. (Faksimile Innherred 11. mai 2019)

    Hjemmesykepleien i Vinne. I kommunal sektor er det ikke veldig stor takhøyde for ansatte til å kritisere sine ledere, eller ta opp kritikkverdige spørsmål. I desember 2019 ble lokalavisa kontaktet av ansatte i hjemmetjenesten i Vinne krets i Verdal. I et leserinnlegg som de ønsket publisert beskrev de en arbeidssituasjon preget av frustrasjon og avmakt: «Det er trist å se på at vår arbeidsplass er i ferd med å bli ødelagt», sto det å lese i et stort oppslått leserinnlegg som på redaksjonell plass ble fulgt opp med tilsvar fra kommuneledelsen.

    I de påfølgende dagene intervjuet vi også brukere av tjenesten og hva de følte, og saken ble fulgt opp politisk. Den vakte veldig stor oppmerksomhet. Situasjonen som ble beskrevet virket skremmende på mange.

    I første omgang skrev de ansatte under som et kollektiv «ansatte ved hjemmetjenesten i Vinne». Men etter hvert sto de også fram med navn og bilde da de frontet saken. Saken er et godt eksempel på den rollen vi som lokalavisa har også for å få fram og belyse kritikkverdige forhold i samfunnet.

    De ansatte følte likevel ikke at de ble tatt nok på alvor og sto fram i avisa og forklarte hvorfor. Denne saken dukket opp like oppunder jul i 2019 og «druknet» nok litt i julefeiringen. Derfor kommer vi nok også tilbake til den i 2020.

    Saken om arbeidsforholdene og tilbudet som gis av hjemmetjenesten i Vinne er et godt eksempel på den rollen vi som lokalavisa har også for å få fram og belyse kritikkverdige forhold i samfunnet.

    Spel eller ikke spel på Stiklestad. Det vakte stor oppsikt da ledelsen ved Stiklestad nasjonale kultursenter (SNK) tok til orde for å droppe neste års «Spelet om Heilag Olav» for å spare penger. Det utviklet seg til en spesiell sak der det lokale ble stående imot det regionale. I Verdal var det tilnærmet unisont at ingen måtte røre ved spelet som er framført i friluftsamfiet på Stiklestad nesten hver eneste sommer i snart 70 år. På fylkesnivået var det større forståelse for SNK-ledelsens argumenter om å ta en spelpause av økonomiske grunner.


    Saken er den at Verdal kommune og Trøndelag fylkeskommune eier 50 prosent hver i Stiklestad nasjonale kultursenter. Her fikk vi en sak der eierne ikke var enige, og det kom åpent fram i media.
    I Verdal ble signalene fra styret og ledelsen, tidvis også fra politiske ledelse i fylkestinget, møtt med hoderysting og sterke reaksjoner. Frivilligheten på Stiklestad mobiliserte og gjorde det klart at de ville ha årlige spel. De samme signaler kom fra kommunalt hold, som formelt sett eier spelet. Verdals politikere sto unisont samlet bak dette, mens det på fylkesnivået utviklet seg til å gå politikk i saken med ulike meninger om hva som var rett å gjøre. Tidligere ansatte, nestorer ved kulturhuset, gikk ut i avisinnlegget og kritiserte de som styrer i dag for å være historieløse.


    Høstens diskusjon om Stiklestad og spel (den pågår ennå) er et godt eksempel på en sak som ble omfattet med veldig stor interesse, og der meninger og oppfatninger skifter ut fra ståsted og roller. En spennende sak å følge for lokalavisa.

    SNK-direktør Anne Marit Mevassvik og styreleder Bente Erichsen har orientert formannskapet i Verdal om at de vil ha pause fra Spelet om Heilag Olav i 2020. Det vakte voldsom oppsikt og førte til en stor debatt høsten 2019.

    I 2019 gikk vi for alvor inn i den digitale tidsalderen. Som nevnt tidligere under målsettinger har vi det siste året jobbet målbevisst med å øke den digitale forståelsen og få opp bruken av vårt digitale innhold. Et erfarent team med en prosjektleder, en frontredigerer og en analytiker har gjennom 2019 jobbet for alle lokalavisene i Polaris Media Midt-Norge. Prosjektet har hatt som hovedmål å øke kompetanse i redaksjonene, slik at vi produserer mer relevant innhold og får mer forståelse for hvordan det skal skrives og presenteres, har gitt svært gode resultater.


    For Innherreds vedkommende har vi en svært god utvikling på alle mål som vi har satt for denne satsingen. Fra februar til desember har antallet daglige sidevisninger på våre pluss-saker blitt mer enn firedoblet. Langt flere av våre abonnenter bruker vårt pluss-innhold. Vi ser at de leser flere saker og bruker mer tid på dette innholdet. Også digitalsalget øker sterkt. For Innherred vedkommende en vekst på 65 prosent i antallet digitalabonnenter gjennom 2019.


    Fortsatt er det sånn at nesten 5000 av våre vel 7000 abonnenter foretrekker komplett, altså at de mottar papiravisa i postkassen, samtidig som de har tilgang på alt digitalt innhold.
    Bruken av det digitale innholdet må bli bedre, både av de rene digitale abonnentene og de som har komplett. Selv om utviklingen er bra, ser vi at vi har mye å gå på når vi sammenligner oss med de beste i klassen. Derfor fortsetter prosjektet også i 2020.


    Podkast – også en satsing for lokalavisa.
    Innherred har utviklet to ulike podkaster. #Innspark har sportsinnhold med hovedvekt på fotball. Denne er utviklet av unge medarbeidere med god kunnskap og gode kontakter på området. Det er produsert 70 episoder av #innspark mens den har pågått, og den har fått en stor tilhengerskare med stabile lyttertall.


    Vækka som va er en aktualitetspodkast som forsøker å speile aktuelle saker i vårt nedslagsfelt. Her har vi delvis et fast panel som alene kommenterer, eller de har med seg gjester som kommenterer og utfyller. Her er det det siste halvannet årene produsert 31 ulike episoder med et mangfold av ulike tema.
    Sammenlignet med andre podkaster mener vi at interessen for våre to er brukbare. Vi får mange og gode tilbakemeldinger på at vi har dette tilbudet. Det styrker avisas omdømme og viser en større bredde i det tilbudet vi gir til våre lesere og lyttere.



    Administrerende direktør i Coop Midt-Norge, Torbjørn Skei (til høyre) var gjest hos Roger Rein, Erlend Aune og Jostein Grande i Innherreds podkast Vækka som va.



    Fotballspilleren Jonas Svensson (i midten) på besøk hos Johannes Strand og Håkon Pallin Kjeldsen i #innspark-studio


    Vi skriver om folk.
    Dette er viktig for oss. Det å få gode og tankevekkende fortellinger som berører. Jeg mener vi har lyktes godt med det. Vår helgeseksjon er vanligvis fyldig med mye godt lesestoff. Vi prøver å produsere ordentlige lørdagsportretter så ofte vi kan. Nordlig Regnbue, avisen i avisa som er lagd av og om innvandrere i Levanger og Verdal, har to sider hos oss hver lørdag. At denne er viktig for å få integrert og få mer nærhet til våre nye landsmenn får vi jevnlig bekreftet.
    Vi har også oppfordret, særlig lag, foreninger og andre som har noe å fortelle om sin virksomhet, om selv å skrive og sende inn bilder til avisa. Her har vi hatt en fin utvikling. Våre lesere forstår at journalistene ikke kan sendes ut på alt som skjer i våre kommuner. I dag, når det er så enkelt å framskaffe og sende over bilder, kan vi kompensere for dette med innsendt stoff og bilder. Muligheten brukes og jeg er ganske sikker på at leserne setter pris på at vi også kan på denne måten kan gi et bredt og allsidig bilde av det som skjer innenfor frivilligheten og kulturlivet.

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    Ansatte har deltatt på faglige samlinger og kurs ved Institutt for journalistikk, noe i regi av Norsk Journalistlag og internt i Polaris Media.

    De ansatte er vår viktigste ressurs og vi vil legge enda mer vekt på kompetanseheving i tida som kommer.
    Bedriftsinternt er det gjennomført opplegg med kompetanseheving på det digitale området. Det vises spesielt til omtalen tidligere i rapporten.


    Legg til i min rapport

    Etikk

    Innherred har ikke hatt noen saker i PFU siste år.

    PFU har heller ikke mottatt noen klager på oss som enten er avvist eller avgjort uten utvalgsbehandling.


    Legg til i min rapport

    Svar på spørsmål fra stiftelsen

    1. Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

     
    Det er ikke de store og vanskelige presseetiske problemstillingene vi står overfor. Jeg kan nevne en sak som vi brukte litt tankekraft på, og hvor jeg også valgte å konsultere generalsekretær Arne Jensen i redaktørforeningen før vi gjennomførte det.
    Denne saken handler om Stiklestad nasjonale kultursenter (SNK), en sak som skapte veldig mye debatt høsten 2019, og hvor det var sterke spenninger mellom det politiske miljøet i Verdal, styret og ledelsen på Stiklestad og sentrale politikere i fylkestinget. Fylkeskommunen og Verdal kommune er 50/50-prosents eiere i SNK.


    Utspillet fra SNK om at de ville droppe neste års spel på Stiklestad av økonomiske grunner, skapte veldige reaksjoner i Verdal. Du må nesten bo her for å forstå det sterke engasjementet som er rundt Stiklestad og spelet. Vi fikk tidlig et tips om at tre sentrale aktører hadde vært på ferie sammen i Spania to uker før saken ble offentlig.


    • Anne Marit Mevassvik, direktør på Stiklestad og tidligere sentral Ap-politiker på fylkesnivået (eks. fylkesrådsleder og framstilles som hovedarkitekt bak fylkessammenslåingen i Trøndelag).
    • May Britt Lagesen, tidligere fylkesråd i N-T og nåværende leder i hovedutvalget for kultur (Ap). Hun er også den som er fylkestingets eierrepresentant på SNK.
    • Bjarne Håkon Hanssen, tidligere statsråd og fylkesordfører i NT (Ap), nå rådgiver i Kruse og Larsen som i 2019 fikk et oppdrag verdt 300.000 kroner for å være med å utvikle strategier på Stiklestad.

    Bildet fra Spania visste de tre (og noen flere) rundt samme bord på en fiskerestaurant. Det var tatt og publisert på May Britt Lagesens Facebook-profil. Vi kjente til bildet lenge. Vi visste også at de fleste medier rundt oss gjorde det samme. Bildet var en «offentlig hemmelighet» som «alle» snakket om, men som ikke ble publisert. Våre vurderinger var at vi ville svekke vår en posisjon og lokalsamfunnets posisjon om vi offentliggjorde det først. Derfor satt vi på bildet. Vi visste at også de andre mediene gjorde det.
    Påskuddet fikk vi da to sentrale personer rundt Stiklestad, VG-kommentator Yngve Kvistad og teaterprofil Roar Tromsdal, skrev en kronikk der de gjorde seg spekulasjoner rundt hva det ble snakket om rundt restaurantbordet i Spania og viste til det nevnte bildet.
    Da skrev vi en sak og publiserte bildet. Det etiske dilemmaet var knyttet til publiseringen av et bilde tatt fra en Facebook-profil. Vi vurderte det dithen at saken var offentlig interesse knyttet til tre sentrale personer og knyttet til en sak som var svært aktuell på dette tidspunktet, og hvor alle tre hadde (ulike) roller. Arne Jensen i redaktørforeningen støttet oss i disse vurderingene.
    Saken kan leses her.

    2. Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

     
    Det er sjelden vi gjør dette, men det har hendt. Ved et nylig tilfelle gjaldt det en person som fryktet for sikkerheten fordi navnet ble knyttet opp mot et kriminelt miljø og det var frykt for represalier. Ingen av dem det gjaldt var kriminelle, men det var folk i nær familie. En høflig anmodning og god forklaring overbeviste oss om at det var riktig av oss å etterkomme anmodningen.
    Det er vel rett og si at vi ikke har noen klare retningslinjer på området. Det blir vurdert fra sak til sak. Men det er som sagt ikke ofte det skjer.

    3. Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

     
    Som kilder kan jeg igjen vise til saken som er nevnt under punkt 1. Det er jo et godt eksempel også knyttet til dette spørsmålet.
    Vi benytter (først og fremst) Facebook som publiseringskanal da vi legger ut egne saker på egne sider. Her må vi passe på å røkte kommentarfeltet, da det hender at det tar av i en retning og med kommentarer som vi ikke kan forsvare ut fra et rent presseetisk synspunkt. (Karakteristikker, personangrep og lignende).
    Vi ser at vi får mye trafikk via poster på vår Facebook, så det er en viktig kanal for oss i så måte. Men det må følges med, og det er vel egentlig den største utfordringen.
    Også som kilde er Facebook viktig, men ikke som primærkilde. Det er mer å betrakte på samme måte som tips vi mottar. Alle saker som kommer derfra må sjekkes ut på vanlige måter. Unntak i så måte er rene informasjonssider (kommunale og lignende) som gir innbyggerne praktisk informasjon. (Et ferskt eksempel: Brudd i en vannledning i Åsen på Levanger kommunes Facebook-side)


    Legg til i min rapport