Et viktig mål digitalt har vært å få minimum 30 prosent av våre abonnenter til å lese oss daglig, og 50 prosent ukentlig, på pluss. Ved utgangen av året kan vi slå fast at målet så godt som er nådd, med unntak av et lite prosentpoeng på ukentlig lesing.

Medisinen her har vært en betydelig satsing på å levere hendelsesnyheter raskt, noe som er helt nødvendig for å være lesernes førstevalg på nett. Målet er å være oppdatert, både når noe har skjedd, og når leserne skal sjekke om noe har skjedd siden sist de besøkte nettavisa vår.
Samtidig har vi lagt vekk på å kunne presentere gode, dagsordensettende reportasjer og nyhetssaker, med mål om å styrke avisas totale nytteverdi for folk i nedslagsfeltet vårt. At vi har hatt en opplagsøkning på over ti prosent, bekrefter at vi har lyktes godt.

Som lokalavis er vi bevisst på at vi spiller en viktig rolle og har et stort ansvar for både å vedlikeholde og bygge lokalsamfunn. Innbyggerne møter gjerne beslutningstakerne gjennom avisa, og omvendt. Og spesielt i forbindelse med at nye kommuner skulle se dagens lys ved årsskiftet, har vi gjennom hele året fulgt reformprosessen tett, med mål om å involvere og engasjere flest mulig av innbyggerne. På den ene siden har vi presentert saker som har bidratt til å skape eierskap og tilhørighet til helt nye geografier, og vi har presentert muligheter og oppsider som følge av kommunereformen.
Men vi har også satt kritisk søkelys på hvilke utfordringer som kan dukke opp. Blant annet har vi rettet søkelys på økonomiske konsekvenser. Her kan vi nevne saken om differensiert arbeidsgiveravgift, hvor Meldal, Snillfjord og Agdenes har hatt redusert arbeidsgiveravgift sammenlignet med Orkdal. Spørsmålet har vært om det vil bli mulig å få videreført differensiert arbeidsgiveravgift innad i samme kommune. Vi har avdekket at hvis geografiene med redusert arbeidsgiveravgift mister dette fortrinnet, så vil det få store økonomiske konsekvenser for næringslivet.
Denne saken har vi løftet opp på den nasjonale dagsorden, og fortsatt avventes svar på hva som vil skje fra 2023, når EU skal ta stilling til denne ordninga på nytt.

2019 ble et år preget av mye vær også hos oss, og da ikke minst uvær. I februar førte mildvær og mye regn til at det gikk et stort jordskred i Råbygda. Skredet fikk et tragisk utfall, da jordmassene traff et hus, med det som resultat at ei ung kvinne mistet livet. Vi fulgte denne hendelsen tett, og dekninga ga oss nye leserrekorder. Dette bekrefter hvor viktig rolle vi spiller med tanke på å gi innbyggerne informasjon og svar når noe viktig og, i dette tilfellet, alvorlig skjer.

Jordraset skjøv huset av grunnmuren

En person ble funnet omkommet etter at jordraset tok med seg et hus i Råbygda i februar.

Høsten ble sterkt preget av kommunevalget, som for mange ble et spesielt valg i og med at dette ble et valg til to helt nye kommuner – Orkland og Heim. Rett før valget samarbeidet vi med Adresseavisen og NRK om livesendinger både på radio og videostream på nett, hvor vi utfordret de politiske lederne, blant annet i de to nye kommunene, på områder vi mente var av stor betydning for innbyggerne.
Vi satset også betydelige ressurser på valgdagen, hvor vi presenterte løpende nyheter i løpet av dagen og ikke minst utover valgnatta. Interessen blant våre lesere var enorm. I løpet av valgdagen og det påfølgende døgnet, registrerte vi over 60 000 sidevisninger på pluss og over en kvart million sidevisninger totalt.

Valgkamp er ikke bare alvor.

Utover senhøsten satte vi på dagsorden to store saker, som etter hvert fikk navnene «rådmannsaken» og «mobbesaken i Buvika». Begge disse sakene var saker som vi i stor grad gravde fram selv.
Førstnevnte sak handlet om at skaunordfører Jon P. Husby hadde satt i gang et privat løp for å bli kvitt rådmann Jan-Yngvar Kiel. Etter hvert kom det fram at ordføreren på eget initiativ, og uten samtykke fra kommunestyret, hadde tilbudt rådmannen en sluttpakke. Rådmannen hadde aldri ytret ønske om å slutte, og saken utviklet seg etter hvert til en konfliktsak. I november vedtok kontrollutvalget i Skaun å be Revisjon Midt-Norge om å undersøke saken nærmere, og saken er per utgangen av januar 2020 ennå ikke avsluttet.

Den såkalte Rådmannssaken i Skaun preget spaltene høsten 2019.

Mobbesaken i Buvika handlet om flere episoder med alvorlig mobbing ved Buvik skole, hvorav flere saker ble meldt til Fylkesmannen. Her gikk vi dypt inn i saken og fikk mobbeoffer og foreldre til å fortelle hvordan systematisk mobbing over tid nærmest har ødelagt skolegangen til ungene. Ved ett tilfelle kunne vi avsløre at en 11 år gammel gutt har utviklet posttraumatisk stresslidelse som følge av fysisk og psykisk mobbing over lang tid. I januar 2020 avventes fortsatt en endelig rapport fra Fylkesmannen, som skal si noe om hvorvidt skolen har truffet gode nok tiltak for å få slutt på mobbinga.

– Det er bedre at jeg tar livet mitt selv, enn at andre gjør det

Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

 
De viktigste diskusjonene vi har hatt i løpet av året er hvordan vi forholder oss til bildebruken på nett, for eksempel i forbindelse med ulykker med alvorlig skade eller død. I forbindelse med ei dødsulykke, publiserte vi bilder av bilvraket kort tid etter at ulykka hadde skjedd. Dette var et leserbilde, og selv om vi mente det ikke var mulig å identifisere noe ut fra bildet, så opplevde de etterlatte et såpass detaljert bilde som ei stor ekstrabelastning. Spørsmålet som vi har diskutert, og som vi stadig diskuterer, er hvor rask skal vi være med å publisere bilder, og hvor detaljert vi skal vise bildene mht sladding etc.

Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?
Hovedregelen er at vi ikke avpubliserer saker. De få gangene vi har gjort det, har det vært saker hvor vi har skrevet feil, eller saker hvor menneskers sikkerhet settes i fare som følge av publisering.

Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?
Utfordringene med sosiale medier som publiseringskanal for eget innhold, er at man ikke har kontroll med kommentarfeltet. Spesielt saker som omhandler innvandring, kriminalsaker og i hele tatt saker hvor man ikke ønsker identifisering, er kommentarfeltene utfordrende. I saker som omhandler innvandring, har vi opplevd rasistiske kommentarer, mens vi i kriminalsaker har opplevd at gjerningsperson er blitt identifisert.
Sosiale medier som kildebase kan også være utfordrende. Det mest utfordrende er å finne ut hvor skillet mellom privat og offentlig ytring er. Hvis for eksempel en politiker uttaler seg som privatperson om en sak på for eksempel Facebook, er det da å betrakte som en offentlig ytring som vi fritt kan publisere? Her ligger det noen utfordringer. Vi opplever også en viss fare for fake news på sosiale medier, noe som gjør at vi må opptre ekstra aktsomt.
I det store og hele opplever vi sosiale medier som et aktivum, ikke minst som tipsbank.