I 2019 var målet å øke Pluss-lesingen og antall abonnenter, og vi klarte begge deler!

For 2020 fortsetter vi med dette arbeidet. Å få nye abonnenter OG få dem til å bruke oss aktivt, er helt avgjørende for oss.

Nominasjonsbråket i Ap startet på høsten 2018, og fortsatt inn i 2019. Det endte med at sittende ordfører ble vraket to ganger av sitt eget parti, en sak lokalavisa dekket bredt. Dette førte til et stort engasjement i partiet, noe som gjenspeilet seg i våre artikler og leserinnlegg. Høstens lokalvalg er selve høydepunktet for en lokalavis. Det er ingen andre som dekker valget i våre kommuner like tett som oss, på valgnatta og i dagene etterpå er vi faktisk helt alene om å skrive om resultater, mulige partisamarbeid og fordeling av maktposisjoner. Det så vi i lesertallene, der vi satte nye rekorder med solid margin!

Den andre store saken har vært AtBs omlegging av busstilbudet i Trøndelag. For Melhus betydde det at vår direktebuss forsvant i store deler av døgnet. Det førte til store protester, behørig dekket av Trønderbladet. Til slutt snudde AtB og gjeninnførte direktebussen også utenom rushtid.

I 2019 har vi deltatt på et Pluss-prosjekt i Polaris Media Midt-Norge, der vi har lyktes godt med å løfte lesingen av Pluss-artikler. Vi har også deltatt på kurs i regi av IJ og Hellkonferansen.

 

Trønderbladet hadde ingen saker til behandling i PFU i 2019.

 

Trønderbladet fikk hederlig omtale i Polarisprisen for flere artikler om trafikksikkerheten på E6.

1. Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

 
For vår del er det en kontinuerlig diskusjon om identifisering, eller faren for det. Dette må vi hele tiden tenke på med bildebruk og med hva vi skriver. Som en liten lokalavis er vi tett på lokalsamfunnet, og vi kan ikke skrive for detaljerte personopplysninger om hendelser, dommer osv. Vi må også være forsiktige med bildebruken, for eksempel i en tidlig fase av ulykker.
2. Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

 
Vår hovedregel er at vi ikke avpubliserer artikler. Da skal det være store feil eller særskilte hensyn. Våre artikler er historisk materiale som skal bevares for ettertiden. Vi tar imidlertid hensyn til gamle saker der intervjuobjektene var unge eller når bildebruken er noe man i dag ikke ville brukt. Så i noen tilfeller har vi fjernet et bilde eller tatt vekk etternavnet på folk i artikkelen.
3. Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

 
Stikkordet her er redaktørstyrte. Sosiale medier er IKKE det, og dermed ikke underlagt de samme kvalitetskriteriene som en avis er. Dette stiller store krav til kildekritikk, opphavsrett til bilder osv fra det andre har publisert på sosiale medier. Vi opplever ofte at noen publiserer fra ulykker og andre hendelser på sosiale medier, og da er det viktig at vi ikke lar oss presse til å la konkurransen gå på bekostning av etikken. Vi har et selvstendig ansvar for det vi publiserer, uavhengig hva andre har gjort enten det er på Facebook eller i en konkurrerende avis.