Fakta
Samlet opplag 5767
Utgiversted Finnsnes
Ansvarlig redaktør Steinulf Henriksen (53)
Midt-Troms
Kommer ut mandag-lørdag
Daglige lesere totalt
16300
Daglige brukere på nett
9100
Daglige brukere på mobil
8000
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 11500
  • Redaksjonelle årsverk
  • 13
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 609
  • Antall kommentarer
  • 77
  • Antall innlegg på nett
  • 664
  • Refuserte innlegg på nett
  • 38
  • Antall gjestekommentarer
  • 50
  • Antall kronikker
  • 25
  • Antall leserinnlegg
  • 2000

    Folkebladet redaksjonelle «selvangivelse» 2019

    Hvert år utarbeider avisene i Polaris Media, som Folkebladet er en del av, en redaksjonell årsrapport. Folkebladet bringer her et utdrag av rapporten, vår egen "redaksjonelle selvangivelse.

    Redaktørens gjennomgang

    Folkebladet har igjen lagt bak seg et godt år, både økonomisk og bruker/opplagsmessig. Vi øker opplaget med (xxx) til nesten 6.000, og ligger på 11.000 brukere og 50.000 sidevisninger i snitt. To tredeler av våre digitale lesere bruker mobil. Vi føler fortsatt at vi lykkes med den digitale transformasjonen, stadig flere av lesere bruker vårt pluss-innhold, og selv om papiropplaget fortsetter sin ferd nedover, får vi så mange nye digitale brukere at opplagspilene fortsetter oppover, slik de har gjort de siste tre årene. Og brukerinntektene var også i 2019 større enn reklameinntektene – for andre gang i mediehusets 54-årige historie.

     

    Folkebladet befester dermed sin posisjon som regionens største mediehus, og satser tungt på digital utvikling. Folkebladet er en av de største på produksjon av nett-TV-innslag blant Polaris Medias 47 mediehus i Norge. Hvert døgn produserer vi i snitt tre TV-innslag, inkludert streaming. Og ett av tre nye abonnement vi solgte i 2019 kom fra TV-innslag og direktesendinger på Folkebladet-TV, tall som ingen andre mediehus i Polaris Media kan matche.

     

    Papiravisa er fortsatt svært viktig for mediehuset Folkebladet. Den sørger for to tredeler av våre inntekter, og den intense «matvarekrigen» på Finnsnes fortsetter. Det gjør at vi fortsatt kommer ut seks dager i uka på papir, og vi er dermed Norges minste mediehus som har avisutgivelse på papir hver eneste ukedag.

                   

    Hovedpunktene:

    Mål og prioriteringer: Folkebladets visjon er å være «En viktig del av hverdagen» for våre lesere, kunder og forbindelser. Det er en krevende ambisjon, som utfylles av våre kjerneverdier: «folkelig, nær, engasjerende, modig og redelig». I 2019 har spesielt satsingen på nett-TV og direktesendinger vært fokusområder. Vi har utviklet vår stream-satsing vesentlig i løpet av året, spesielt innen fotball og annen idrett, kultur og store nyhetshendelser. I 2019 har vi produsert over 200 direktesendinger på TV, og altså i snitt tre TV-innslag pr. dag. Det er svært mye, også i nasjonal sammenheng, i et relativt lite mediehus. De mest sette TV-innslagene i 2019 er julekalenderen «Tre nøtter til bestemor», som en frilanser/sommervikar, Sindre Olav Fredriksen, sto bak i tett samarbeid med redaksjonen. Julekalenderen, med 24 innslag fra 1. desember til julaften, er en del av vår digitale satsing – der vi også fikk støtte fra Medietilsynet for å satse på å nå brede lesergrupper ved bruk av våre digitale plattformer kombinert med sosiale medier.

    Avisens samfunnsrolle: Folkebladet jobber hver dag for å forsøke å innfri Polaris-konsernets formålsparagraf om «å være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og regionalt». Det har vi i 2019 gjort blant annet ved å dekke prosessen med sammenslåingen av Senja kommune fra 2020 bredt. Vi har kjørt flere meningsmålinger om temaet, og arrangerte i samarbeid med NRK en stor paneldebatt under Husøydagan i august, der alle ni ordførerkandidatene i nye Senja kommune deltok.  På leder- og kommentarplass har vi også tatt et klart positivt standpunkt til Senja kommune, og også sammenslåingen av Troms og Finnmark.

    I 2019 hadde vi tre store «graveprosjekter» som har krevd store journalistiske ressurser, «Testamentsaken», «Helsekjøpsaken» og saken om en Kurderfamilie.  «Testmentsaken» handler om en kvinne, pasient ved Rossfjord sykehjem, som testamenterte hele sin formue på litt over en halv million kroner til Frelsesarmeen og menighetshuset, senere flerbrukshuset, i Rossfjord. Da familien ble kjent med testamentet etter hennes død reagerte familien fordi de mente at kvinne ble utnyttet av sykepleiere på grunn av hennes psykiske utviklingshemming. Sykepleierne mener de er uskyldige og ikke er inhabile som vitner på testamentet, til tross for at de er delaktig i aktivitetene i menighetshuset. «Helsekjøpsaken» er en svært kompleks sak som handler om Lenvik kommunes kjøp av helsetjenester, og spørsmålet om rådmannens inhabilitet eller ikke. Folkebladet belyste saken på 20 sider i papiravisa lørdag 7. desember 2019 og samtidig på nett i hele sin bredde. Det var nødvendig å publisere alt på èn gang på grunn av kravet til samtidig imøtegåelse, og for at saken skulle bli belyst fra flest mulig sider. Kurder-saken handler om en familie på Finnsnes med tre multifunksjonshemmede barn som ingen kommuner vil bosette. Saken har dokumentert at myndighetenes tilskuddsordning for bosetting av flyktninger med spesielle helsebehov ikke holder mål.

    Folkebladet fulgte også to store rettsaker, Ludvigsen-saken og rettsaken etter Bendiktsen-drapet i Salangen, som også har satt stort preg på vår journalistiske innsats i 2019. Den største hendelsessaken, som genererte flest lesere og gikk både nasjonalt og internasjonalt, var brannen i Senjatrollet.  

    Priser: Folkebladet ble i 2019 tildelt «hederlig omtale» under utdelingen av Polaris-prisene for kommentarartikkelen «Terminal helt på trynet» skrevet av sjefredaktør Steinulf Henriksen og illustrert av tegner og digitalredaktør Trond Sandnes – om en dysfunksjonell hurtigbåtterminal i Tromsø.

    Journalistfaglig utvikling: Årets tradisjonsrike «Folkeskole» ble lagt til Gdansk i Polen i mars, der foredragsholdere var inspirator og lederutvikler Svein Harald Røine, Even Hegbom som fortalte om oppbyggingen av Målselv Fjellandsby og ansvarlig redaktør Rolf Edmund Lund som holdt foredrag om utvikling og prosjekter i vår søsteravis Altaposten.

    Folkebladet driver løpende evaluering av alt vi produserer på ulike plattformer, på morgenmøter, redaksjonsmøter og fra sak til sak. Vi følger nøye med på den digitale trafikken, hvilke saker som leses og vinner gehør både hos våre pluss-kunder og «gratispassasjerer». Slike debatter, gjennomganger og etiske vurderinger er viktige i redaksjonen, ikke minst når vanskelige vurderinger skal tas i saker der det nødvendigvis ikke bare er ett svar på hva redaksjonen bør foreta seg.

    Etikk: I 2019 hadde Folkebladet èn sak oppe i Pressens Faglige Utvalg. Klagen omhandlet en nyhetsartikkel i Folkebladet om en mann som var tiltalt for å ha kjøpt en sexdukke som fremstilte et barn, samt for besittelse av eksplosiver og ulovlig oppbevaring av våpen. Klageren var den omtalte mannen. Han mente det forelå brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om identifisering. Han begrunnet dette i at forholdet knyttet til eksplosiver hadde vært omtalt tidligere og at leserne derfor kunne forstå at det var ham som hadde kjøpt sexdukken. Folkebladet avviste klagen og mener klageren var tilstrekkelig anonymisert. Avisen anførte at avisen aldri har navngitt klageren, men at det en annen avis som navnga ham i forbindelse med saken om eksplosiver. Dette kunne, slik Folkebladet så det, ikke belastes Folkebladet.  Pressens Faglige Utvalg (PFU) menete Folkebladet var i sin fulle rett til å omtale tiltalen mot klager. Saken hadde offentlig interesse.  Utvalget merker seg at klager mente han ble identifisert i Folkebladet fordi avisen beskrev et forhold som han tidligere har uttalt seg om med fullt navn. Dette skjedde imidlertid i en annen avis med en annen ansvarlig redaktør, mens Folkebladet omtalte dette forholdet anonymisert. PFU uttalte: «Selv om PFU har forståelse for at saken har vært en belastning, mener utvalget at Folkebladet ikke har brutt god presseskikk. At enkelte lesere kan koble de to artiklene sammen på grunn av tiltalepunktet om eksplosiver, er uheldig, men utvalget legger vekt på at klager utover dette var tilstrekkelig anonymisert i den påklagede artikkelen. PFU mener at Folkebladet måtte kunne informerer offentligheten også om den delen av tiltalen som gjaldt eksplosiver og våpenoppbevaring. Folkebladet har ikke brutt god presseskikk.»

     

    Stiftelsens innspill: 
    1) Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

    Folkebladets policy når det gjelder å avpublisere digitale artikler er enkel: Det sitter veldig langt inne å avpublisere noe. Vi har gjort det én gang da innholdet i all hovedsak var helt feil. Ellers så forsøker vi å rette feil. Når folk kommer og spør om vi kan fjerne en artikkel, så sier vi i utgangspunktet nei. Dersom det er tungtveiende grunner, for eksempel at folk lever under beskyttelse på hemmelig sted, så kan vi fjerne navn og eventuelt endre bilde.

    2) Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

    Folkebladet bruker sosiale medier hovedsaklig som en tipskilde, på lik linje med andre tips vi får inn til redaksjonen. Når det gjelder publisering på sosiale mediekanaler, så handler det i første rekke om å lenke til artikler og TV-innslag. Det hender også vi publiserer småartikler/bilder kun på for eksempel  Facebook. Folkebladet-TV legger ut en god del video, som er spesialtilpasset sosiale medier. Folkebladet bruker også Facebook-plugin som kommentarfelt, og utfordringen her er stort sett å følge med for en liten redaksjon. Hittil har det ikke ført til de store utfordringene, selv om noen kommentarer har blitt slettet på grunn av personangrep o.l.

     

    At våre lesere og TV-seere vil betale for journalistikken vi bedriver er gledelig. Fortsatt er det noen som irriterer seg over og kommer med mishagsytringer over «pluss»-sakene våre og «betalingsmuren» de føler de opplever. Men de blir færre, og vi opplever at de fleste forstår at ingen mediehus kan gi bort sitt «arvesølv» og sine produkter gratis. At stadig flere vil betale, også unge mennesker, gjør oss optimistiske for framtida. Det er et klart signal om at lesere og seere ønsker et redaktørstyrt lokalt korrektiv til sosiale medier; at man ønsker journalister med lokal forankring som hver dag forsøker å speile virkeligheten på best mulig måte.

    Legg til i min rapport

    Mest sett på Folkebladet-TV i 2019

    Folkebladet-TV publiserte 907 lokalt baserte innslag, videoer og direktesendinger i 2019. Til sammen hadde disse innslagene 885.794 visninger.

    Folkebladet-TV hadde 303 direktesendinger i 2019, hvor mye var sport (betalt innhold). Av 1.774 pluss-salg i 2019 var 478 fra TV-innslag.

    Vår store suksess i 2019 var julekalenderen 3 Nøtter Til Bestemor, som oppnådde nesten 250.000 visninger totalt. Den beste episoden hadde 20.000.

    Her er de fem mest sette innslagene og videoene i 2019 (antall visninger):

    1. 3 nøtter til bestemor — episode 1 (19.244)

    2. 3 nøtter til bestemor — episode 2 (10.577)

    3. 3 nøtter til bestemor — episode 3 (12 188)

    4. Her stikker bilføreren av fra politiet (9.550)

    5. 3 nøtter til bestemor — episode 4 (9.213)

    Legg til i min rapport

    Mest lest på Folkebladets nettutgave i 2019

    Det ble publisert 7.726 artikler på Folkebladets nettforside i 2019 (7.886 i 2018).

    Legg til i min rapport

    Kjønnsfordelinga på papirforsidene

    Her er oversikten — fra måned til måned — over kjønnsfordelinga på oppslagene.

    Papirforsidene

    Vi fører statistikk over blant annet negative/positive hovedoppslag i papiravisa, samt andel kvinner på forsiden. Her er tallene for 2019.

    38,8 prosent av henvisningene på forsiden av papiravisen i 2019 var med kvinner (42,1 % i 2018).

    45,4 prosent av forsideoppslagene på papir var negative, mens 54,6 prosent var positive.

    Legg til i min rapport