Framtid i Nord skal være den relevante nyhetsleverandøren for lesere i hele Nord-Troms.

Å være foretrukket på nett, og skape en forståelse for nødvendigheten av betalte løsninger på digitale plattformer.  Bistå ett noe “magert” næringsliv best mulig for slik å sikre sysselsetting, bosetting og utvikling, og med det bygge egen region.

Mest sette videoer i 2018

1. Følg Arctic Open Spark direkte - 2021 visninger

2. Hvem blir ordfører i Lyngen? - 1990 visninger

3. Valgsending - 1795 visninger

4. – Jeg trodde først det var en hund, men den var jo så svær - 1405 visninger

5.  Se ordførerdebatten i Lyngen direkte - 1252 visninger

Vi fortsetter å sende våre medarbeidere på kurs, og har for tiden en på Start-kurs i regi av IJ.

Vi diskuterer våre saker daglig og har en løpende dialog omkring produksjonen, etisk og estetisk.

Vi fortsetter å være tydelig i våre prioriteringer, og har fått langt bedre grep på reportasjearbeid enn tidligere.

Vi diskuterer ofte titler og vinklinger, samt at vi jobber daglig med å bli bedre på flere kilder.

Vi drøfter også ofte saker som omfatter tiltaler og dommer.

Vi fikk en «nesestyver» i 2019 ved at en av våre mest erfarne journalister ble langttidssykemeldt. Dette har gitt oss store utfordringer i dekningen av sport og en av våre viktigste kommuner. Denne oppgaven håper vi å klare å løse bedre ut over 2020 enn vi gjorde ved utgangen av 2019.

Vi prioriterer fortsatt ikke gravende journalistikk, men fortsetter å gjøre saker som handler om mennesker i sterke og krevende situasjoner.

Vi jobber videre i kampen mot oss selv og bruken av mannlige kilder. Vi intervjuer fortsatt for mange menn! Og vi benytter i stor grad for ofte våre kjente kilder i lokalpolitikken.

Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

Det er de daglige diskusjonene som er de aller viktigste. Vi har helt sikkert hatt noen større og viktige diskusjoner som jeg som redaktør ikke kan komme på. Jeg tror imidlertid på kontinuerlig, langsiktig etikkarbeid.

Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

Det gjør vi i så liten grad som overhodet mulig. Oftest blir slike spørsmål avvist. I 2019 hadde vi kun en henvendelse fra en kvinne som ville at vi skulle avpublisere en sak der hun var intervjuet for lang tid tilbake. Vi avslo fordi vi mente saken ikke var kompromitterende for henne og fordi det ville være historisk feil å fjerne saka. Vi har ikke tatt stilling til andre tiltak, men har tidligere avpublisert et bilde, vil jeg huske.

Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

Det største problemet er alle kommentarene som man bruker uendelig mye tid på å redigere. Mens det å kommentere tidligere var forbeholdt mennesker med en viss grad av kompetanse, er det i dag noe Hvermannsen kan bedrive. Dessverre tyder mye på at vi har en stor jobb å gjøre med tanke på opplæring i grunnleggende kunnskap og forståelse omkring debatter, politikk og de ulikes ansvarsområder.