Harstad Tidende kan se tilbake på 2019 som et relativt godt år. I mediehusets 132. år kunne vi kvittere ut et år som økonomisk sett ble bra, en dramatisk nedgang i dagligvarebransjen tatt i betraktning. En EBITDA på 5 millioner (1,3 bak budsjett)  må vi si oss godt fornøyd med. Den nevnte nedgangen i dagligvareannonsering ble kompensert med nye inntekter fra blant annet events og magasinproduksjon.

Hva opplag angår, noterer vi oss en økning på  222. Vi anser dette som bra, men vi hadde gjerne sett det høyere. Brukerutviklingen er vår fremtids største utfordring, og derfor er det også viktig å få større fart på denne. Men likevel, en økning skal vi se på som positivt, ikke minst sett i lys av den til dels kraftige nedgangen vi har hatt i de senere år. Vi tør si vi har snudd en dyster trend.

Brukerutvikling/pluss

2019 ble året hvor vi gjorde flere omdreininger på plussings-skruen. Gjennom hele året har vi hatt en plussingsgrad på opp mot 80 prosent. Dette er å betrakte som rimelig offensivt, men vi ser også at det er en farbar vei. Stadig oftere ser vi at betalbare saker er blant de mest leste sakene, og det er positivt.

Samtidig ser vi at det er en utfordring å løfte antall daglige og ukentlige lesere. På daglig basis er mellom 25 og 30 prosent av våre registrerte abonnenter inne og leser pluss-saker. På ukentlig basis er tallet litt i overkant av 50 prosent. Det er for lavt, og det er en viss uro knyttet til at tallene har «stått fast» over lang tid. Målet for 2020 er å få 60 prosent av våre brukere på pluss på ukentlig basis.

Vi har gjort flere tiltak, blant annet ved i langt større grad enn før, tenke «digitalt først». Nesten alt vi produserer publiseres på ht.no først, i et forsøk på å få våre lesere til å forstå at skal du være oppdatert, må du være på digitale flater. Med en høy snittalder på abonnementsmassen, er det imidlertid en betydelig utfordring som krever fokus.

Digital trafikk

Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at graden av plussing påvirker det vi omtaler som «gratistrafikken». Det er imidlertid gledelig å registrere at totaltrafikken har tatt seg opp gjennom 2019. Vi har et mål på 80.000 sidevisninger i døgnet, og det når vi stort sett hver eneste dag - og vel så det. Det er en positiv utvikling sammenlignet med 2018.

Det må også sies at det er utfordrende å få våre abonnenter til å forstå at et abonnement på Harstad Tidende også har en digital dimensjon. I altfor stor grad bedømmes og måles vi på papiravisen som blir stadig slangere på grunn av nedgang i annonsevolum. Det er en utfordring som vi har eierskapet til, og som vi for alvor må ta tak i.

I likhet med andre mediehus har vi en markant vekst på mobil, mens classic viser en nedgang. Det skal også nevnes at vi er blant mediehusene i Polaris som har mest nedlasting av eavis. Ferske tall viser faktisk at vi er den beste. Her skal det også nevnes at vi fra september 2019 flyttet frem publisering av eavisen fra kl. 22 til kl. 20. Dette har gitt stor effekt, og hensikten har vært å lokke våre lesere inn på våre digitale flater på kveldstid. Her har vi imidlertid for kort fartstid til å kunne konkludere.

Levende bilder/streaming

2018 ble for alvor det året vi gjorde et taktskifte på levende bilder. Dette ble videreført i 2019.  I samarbeid med flere mediehus i Amedia streamet vi fotball som aldri før, og i sum leverte vi godt i overkant av 100 kamper til våre lesere. Vi er også blant få mediehus som streamer damefotball i øvre divisjoner. Alt dette ligger naturligvis bak «betalingsmur».

I vår offensive satsing på levende bilder gikk vi også til oppkjøp av et produksjonsselskap i 2018, som igjen ble fusjonert inn i Harstad Tidende AS i 2019. Dette betyr at vi nå også kan realisere andre planlagte produksjoner og studiosendinger av ulik karakter.

I 2017 satset vi mye på eventer, og dette fulgte vi opp i 2018 og 2019.

I den anledning har vi også vært bevisst vårt samfunnsansvar i forhold til utviklingen av Harstad sentrum. Et sentrum som har fått merke etablering av kjøpesenter utenfor sentrumskjernen, samt innføring av bomring rundt Harstad. Harstad Tidende har satt dagsorden med vår dekning, samt kommentarer og lederartikler. I den forbindelse arrangerer vi to sentrumsfester (sommerfest og julefest) som vi også kjørte en to timer lang direktesending fra.

Undersøkende journalistikk/samfunnsrolle

Mediene, og spesielt lokale mediehus, blir beskyldt for å nedprioritere undersøkende journalistikk. Det er i og for seg berettiget, men i Harstad Tidende har vi også tatt dette på alvor. I 2019 satte vi fokus på noe som svært få trodde var et så omfattende problem i Harstad: Rus og narkotikabruk blant unge. Vi møtte rusforebyggende team, vi møtte rusbelastet ungdom og vi møtte ungdom som ville ta tak i problemet. For å gjøre en lang historie kort, fikk vår journalistikk som konsekvens at det ble arrangert folkemøter, politikerne tok tak ved å styrke rusforebyggende team og politiet intensiverte sitt forebyggende arbeid. I tillegg ble det restart på natteravner i Harstad. Det vi gjorde, var å bevise at god journalistikk gjør en forskjell i et lokalsamfunn.

Basert på dette, og mere til, prioriterer vi vår samfunnsrolle, og vi utfører vårt samfunnsoppdrag på en god måte. Men vi kan selvsagt bli bedre. Og det skal vi bli i 2020.

Kjell Rune Henriksen, sjefredaktør

Journalistikken i mediehuset Harstad Tidende skal ha solid forankring i presseetikken. Det er også årsaken til at det i de senere år har vært få klager mot vår journalistikk. Det betyr imidlertid ikke at vår journalistikk har vært «defensiv». Tvert imot har vi i flere tilfeller vært tøff og utfordrende, og vi har ved flere anledninger blitt truet med PFU. Vår argumentasjon og fokus på Vær Varsom-plakaten har imidlertid resultert i at klagen har uteblitt.

I 2019 ble vi ikke klaget inn til Pressens Faglige Utvalg.

Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

Retningslinjer for avpublisering fra nett, hele eller deler av saker:

Kun sjef- eller nyhetsredaktør har myndighet til å avgjøre om noe skal avpubliseres (gjelder selvfølgelig ikke fortløpende oppdateringer av nyhetssaker, retting av språkfeil eller lignende)

Kriterier/relevante forhold: faktiske feil, intervjuobjektets alder og/eller evne til å overse konsekvensene av sine uttalelser, sakens generelle offentlige interesse og/eller hvorvidt det publiserte materialet i dag fremstår som unødig belastende.

Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

Vi trenger ikke reise helt til USA for å se at enkelte mennesker kan ha et eller lemfeldig forhold til sannhet i sine publiseringer på sosiale medier. Det stiller selvsagt store krav til kildekritikk, og for seriøse, redaktørstyrte medier er det viktig å gjøre en kvalitetssjekk før man eventuelt velger å viderformidle innholdet.

Det kan hevdes at når noe først er publisert på sosiale medier, så er dette per definisjon å betrakte som offentlig informasjon som redaktørstyrte medier kan viderepublisere i egne kanaler. 

Dette er imidlertid, iallfall etter vårt syn, en altfor enkel fremstilling som krever vesentlig mer presseetisk refleksjon. Det er avgjørende for vår eksistens, vår troverdighet og vårt renomme at vi underlegger innhold i sosiale medier de samme presseetiske vurderinger som vi gjør i alle andre saker.

Harstad Tidende benytter sosiale medier aktivt for å spre våre nyheter til et større publikum. Men vi har noen klare kjøreregler:

Retts- og kriminaljournalistikk legges ikke ut på sosiale medier, av frykt for name dropping og stygge kommentarer.

Vi følger svært godt med, spesielt på saker der vi vet at det kan komme sjikane, hets etc. Disse sakene tar vi som regel av når kveldsvakt går av vakt. Vi har ingen moderering på natterstid, og derfor ivaretar vi presseetikken best ved å fjerne muligheten for nett-trolling.

Etter nedbemanningen i 2014 har redaksjonen i Harstad Tidende vært mannstung og alderstung. Vi har lenge hatt som ambisjon å gjøre noe med det, og i 2019 kom anledningen. To unge kvinnelige journalister ble tilsatt, og vi ser dette som et ledd i et utviklingsprogram i en tid hvor flere skal gå av med pensjon i løpet av kort tid. Dette vil gjøre noe med vår journalistikk i forhold til valg av saker, men ikke minst vinklinger og kildevalg. Det vil også gjøre oss mer relevant for en yngre lesergruppe enn det som er våre kjernelesere i dag. 

I kjølvannet av en kvinnekonferanse, hvor sjefredaktør var en av ytterst få menn, fikk Harstad Tidende en utfordring vi tok på strak arm (les redaktørens kommentar her): Gjennom god journalistikk skal vi bidra til å gjøre noe med kjønnsbalansen i harstadsamfunnet. Vi fikk gjort mye allerede i 2019, blant annet en omfattende kartlegging av vår kildebruk. Den viser at 70 prosent av kildene i Harstad Tidende er menn.

Prosjektet fortsetter inn i 2020, og vi er sterk i troen på at dette kommer til å styrke vår journalistikk, men også vårt omdømme.

Vi har også etablert en ekstern gruppe bestående av tre kvinner og tre menn som skal være en referanse- og innspillsgruppe i dette viktige arbeidet.

Harstad Tidende har satset mye på levende bilder i flere år. I 2018 laget vi en lokal utgave av Mesternes Mester. I 2019 begynte vi jobben med en dokumentar om viking-kvinnen Sigrid Toresdatter som har havnet fullstendig i skyggen av sin bror, Tore Hund. Men sannheten er at det hadde ikke vært noe slag på Stiklestad i 1030, hadde det ikke vært for Sigrid Toresdatter. Sjefredaktør Kjell Rune Henriksen syklet sommeren 2019 fra Bjarkøy (Sigrids fødested) til Egge gård hvor hun ble gift med Olve. Siste etappe gikk fra Egge til Stiklestad.

Nett-tv-serien klippes i seks episoder, og målgruppen er ungdom i ungdomsskolealder. Vi ønsker å fortelle historien om Sigrid spesielt, men også sette fokus på kvinner i Vikingtid, som definitivt er underkommunisert i vår historiefortelling. Hensikten er at dette skal tas i bruk i undervisningen i Harstad-skolen, men forhåpentligvis også i andre deler av landet. Spesielt bør den være interessant i Trøndelag.

Traileren vil bli lenket opp her når den blir ferdig i løpet av denne uken.