Dette målet skal for VOLs journalister være like viktig som kroppens DNA. Nettstedet inntar alltid et «Vesterålen-perspektiv».

I 2019 skjedde det klare skifter i de redaksjonelle prioriteringene. Vi har bevisst tonet ned vår dekning av kultur. Vi har svært sjeldent forhåndsomtaler av arrangementer. Det er en oppgave for vår annonseavdeling. Vi har redusert lengden på fronten ved to anledninger fordi vi ønsker bedre kvalitet i det som presenteres for leserne. Strategien har tilsynelatende vært vellykket. Antallet abonnenter stiger, og mot slutten av 2019 satte vi stadig nye rekorder for hvor mange pluss-saker som ble lest. Trenden har fortsatt inn i 2020.

VOL skal være gode på krim, næringsliv, sport, politikk og personsaker.

Redaktørskifte:
Geir Bjørn Nilsen overtok som redaktør i januar 2017.

Ramona Lind, som mistet sin sønn Charlie Dan, i en trailerulykke 7. januar 2019, ble tildelt prisen Årets vesteråling. 

Internt ble nyhetsleder Espen Mowinckel Pettersson kåret til Årets VOL-medarbeider for måten han ledet valgsendingen på.

Tommy Hanssen ble hedret med prisen "Årets reportasje nett" for saken: "Jeg er uskyldig". VOL samarbeider med Andøyposten og Vesteraalens Avis om disse prisene.

I 2018 ble det laget kompetanseplaner, og alle medarbeiderne ble "sjekket ut" i forbindelse med disse. Det er laget oppdaterte planer i 2019, og en ny utsjekking pågår i 2019/2020.

I januar 2019 deltok de aller fleste medarbeiderne på et dagskurs i videoproduksjon (mobil). En medarbeider har fått særskilt oppfølging med egen språkcoach. En medarbeider har deltatt på kurset "Design thinking". En medarbeider har deltatt på kurs i arbeidsjus. En medarbeider har også tatt det obligatoriske HMS-kurset (dagskurs).

Målet er å utøve en kritisk journalistikk, samtidig som man i et lite samfunn må fungere godt sammen med både kilder og dem som utsettes for kritisk journalistikk.

I 2019 ble vi innklaget til PFU en gang. Saken ble lagt vekk av sekretariatet uten behandling i PFU-styret. 

Svar på spørsmål fra Stiftelsen

• 1. Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

     Svar: De viktigste spørsmålene i år, som i fjor, er hvordan vi skal dekke kriminalsaker. Dette gjelder særlig kriminalsaker som omfatter mindreårige eller unge mennesker.

     Det er som følge av disse debattene etablert et sett med kjøreregler. Hovedregel er at i enhver kriminalsak/alvorlig sak som omfatter unge/mindreårige, er det bare ansvarlig redaktør som kan godkjenne tekst før publisering.

      

  2. Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

     Svar: Vol har få regler på dette området. Beslutningen om avpublisering tillegger ansvarlig redaktør.

      I 2019 fikk vi to henvendelser om avpublisering. Fellesnevneren for disse to sakene, var at ingen var direkte identifisert gjennom tekst eller bilde. Henvendelsen ble ikke imøtekommet, og i utgangspunktet vil jeg si at det må være veldig tungtveiende grunner før en sak avpubliseres. Derimot bør terskelen for å korrigere feilaktig innhold være veldig lav.

      

  3. Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

  Svar: Sosiale medier som publiseringskanal har etiske fallgruver. VOL bruker veldig sjeldent sosiale medier som publiseringskanal i kontroversielle saker/krimsaker. Årsaken til dette er at vi ikke har kapasitet til å røkte debatten underveis på en god nok måte. I krimsaker slår VOL også ofte avisens eget debattfelt av på sakene. De mest kontroversielle sakene blir bare «pushet» gjennom VOL-appen. Det betyr at de fleste sakene som legges ut i sosiale medier, er hyggelige saker som publikum kan «heie» på.

  Når det gjelder sosiale medier som kilde, er bildet noe annet. En Facebook-post kan ikke betraktes som fakta, og det som evt. siteres fra en Facebook-post må underlegges samme kildekritikk som all annen informasjon. Facebook er ikke fakta.

  Hva så med bilder fra Facebook?

  VOL henter ikke bilder fra Facebook uten å spørre opphavspersonene om tillatelse. Det er verdt å gjøre oppmerksom på at den som har publisert en Facebook-post ikke nødvendigvis er den samme som har rettighetene til eksempelvis bilder. Når vi spør om å låne bilder/film fra Facebook, spør vi alltid om det er noen andre som har opphavsrettigheter enn den som har publisert.

  1.