Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

Utvilsomt Kildeutvalgets rapport. Vi har diskutert den på fellesmøte i redaksjonen. Mange svært relevante og gjenkjennbare problemstillinger, også for lokalavisjournalister. Rapporten kom på seinhøsten 2019, og den er grunnlag for mer debatt i vår redaksjon.

Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

I utgangspunktet avpubliserer vi ikke. Men vi har gjort unntak noen få ganger de siste fire åra. Da har det vært personlige årsaker bak ønsket om å fjerne artikkelen fra nettet.

Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

Det er vår troverdighet som settes på spill når vi bruker sosiale medier som kilder og publiseringskanaler. Det fordrer at vi er bevisste i kildekritikk og at vi er åpne om kildevalg. Jeg skulle ønske at vi kunne ha et mer distansert forhold til særlig Facebook i promotering av egne artikler. Når vi lar sosiale medier bruke vårt innhold, lar vi dem surfe på vår troverdighet og på den måten styrke seg på bekostning av redaktørstyrte medier.

Hvilken betydning har lokalavisa i vårt nedslagsfelt? 

Et måleparameter i avisa har så lenge jeg kan huske, vært dødsannonsene. Når folk bruker lokalavisa til både å annonsere dødsfall og orientere seg om hvem som har gått bort, er avisa en nødvendig del av hverdagen. Og jeg kan konstatere at vi fremdeles har dødsannonser i papiravisa – og på nettet. Og jeg tror jeg våger å påstå at vi er den foretrukne kanalen i Rauma for denne annonseringa.

Et annet måleparameter er hvordan leserne bruker lokalavisa når det skjer ulykker eller store hendelser av samfunnsmessig betydning. 

I 2019 hadde vi en stor hendelse da Veslemannen omsider falt. Siden 2014 har beboerne årlig blitt evakuert grunnet rasfare. Interessen for fjellet i Romsdalen har vært enorm i forbindelse med evakueringer. Riksdekkende medier, ja til og med utenlandske, har vært i Rauma for å fortelle om fjellet som snart skal falle.

Jeg skal innrømme at jeg har vært spent på hvordan vi som lokalavis skulle klare å konkurrere med riksmedia, som tidvis hver for seg har hatt like mange til stede under fjellet som Åndalsnes Avis har ansatte i redaksjonen, når skredet hadde gått.

Vi hadde litt tur, og noe teft, da Veslemannen falt.

På formiddagen torsdag 5. september ble redaksjonen samlet. Spørsmålet vi prøvde å finne svar på var: Hva gjør vi hvis Veslemannen faller akkurat nå? Hvilke kilder er aktuelle? Hvordan skaffer vi video? Hvem jobber fra kontoret og hvem reiser opp i Romsdalen for å dekke? Hvordan varsler vi leserne? 

Da situasjonen ble mer dramatisk utover kvelden, kunne vi iverksette vår plan. Og kort tid etter at Spiret hadde falt ved 21-tiden, var vi på plass ved fjellet Mannen med to journalister mens to andre sørget for å publisere fortløpende.

Ikke uventet var Åndalsnes Avis’ nettavis meget godt besøkt, selv med bred dekning i riksmedia. Dette av minst to grunner: Leserne var sultne på informasjon. Og raumaværinger er blitt vant til å søke til lokalavisa når det skjer dramatiske hendelser. 

Vi har som målsetting at ingen skal være bedre på lokale nyheter fra Rauma enn oss. Vi lykkes ikke hver gang, men jeg tror folk stoler på Åndalsnes Avis «når det smeller» - at vi er på plass og at vi rapporterer etterrettelig. Vi må være et naturlig førstevalg.

Det er også viktig for ei lokalavis å være en foretrukket debattarena. Det er jeg stolt over at vi klarte å være i valgkampen. De aller fleste, og viktigste, leserbrevene ble publisert på åa.no. Lokale leserbrev publiseres på nett først, og så snart vi får dem. Det ville vært for seint å følge papirsyklusen, og nettopp publiseringshastigheten gjør at innleggene er ferske, aktuelle og bidrar til ytterligere debatt.
Den mest leste saka på åa.no i 2019, ble nettopp et leserbrev. 

Begivenheter som har preget Åndalsnes Avis i 2019

Reiseliv tar et kvantesprang

I 2019 ble det besluttet å bygge pendelbane (gondol) på Åndalsnes. Saken skapte stor debatt lokalt; Kritikerne mener man ødelegger fjellet Nesaksla med ei utbygging som baserer seg på en økning i antall cruisepassasjerer til Åndalsnes. Tilhengerne mener vi ikke kan si nei når investorer legger flere hundre millioner i potten for å videreutvikle reiselivet, og at dette gir Rauma verdifulle arbeidsplasser og utviklingsmuligheter.

Avisa valgte på lederplass å ta standpunkt i saka; vi anbefalte ja til gondol. Noen ble både overrasket og skuffet over at vi tok stilling i en så betent sak. Andre applauderte at avisa turte.

Folket på Vågstranda vil til Vestnes

Siden 2015 har innbyggerne på Vågstranda og Hjelvika vært stengt inne mellom to bommer. Mange har tatt til orde for at politikerne i Rauma ikke har prioritert disse to bygdene, til fordel for Åndalsnes. Innbyggerne ba i 2016 selv om å få justert kommunegrensene, slik at de blir en del av Vestnes. I juni 2019 ble det vedtatt at bygdene skal bli en del av Vestnes. Rauma mister dermed 441 innbyggere fra 1. januar 2021.

Ble stevnet, og frikjent

Et nytt Rauma helsehus til 381 millioner kroner sto ferdig i 2018. Etter at kommunen valgte å tildele kontrakten om å bygge helsehuset til Hent, ble kommunen stevnet av Veidekke med krav om å betale 25,7 millioner kroner. Veidekke mente de skulle hatt kontrakten.

Kommunen tapte første rettsrunde, og ble i Romsdal tingrett dømt til å betale hele kravet. I mars 2019 ble kommunen frifunnet etter ankesaken i Frostating lagmannsrett.

Løpende evaluering av nettavis og papirprodukt skjer gjennom daglige redaksjonsmøter. At vi er en liten redaksjon og sitter i åpent kontorlandskap bidrar til at det daglig er etiske-/journalistfaglige diskusjoner i våre lokaler som mediehusets medarbeidere deltar i.

Priser som er delt ut av avisen

Åndalsnes Avis har ikke delt ut priser i 2019.

Hver advent deler avisa ut julestjerner som en symbolsk takk til mennesker som fortjener det. Innspill kommer fra leserne. «Førjulsglede» har lange tradisjoner i Åndalsnes Avis og er populært blant leserne.

ndalsnes Avis ble i september felt i PFU for brudd på punkt 4.1 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten. Saken gjaldt en nyhetsartikkel om en navngitt og avbildet minstepensjonist som reagerte på at den økte eiendomsskatten var en økonomisk belastning. 

I etterkant gjennomgikk redaksjonen i fellesskap uttalelsen fra PFU. Hva gikk galt, hvorfor gikk det galt og hva kan vi lære av det? 

Vi er ikke innklaget i andre saker.

Per-Kristian Bratteng

Ansvarlig redaktør