Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?
Tre viktige presseetiske debatter i Romsdals Budstikke er:
Hvordan tilnærme seg mennesker som har vært involvert i en dramatisk hendelse?
Under Viking Sky-ulykken ble nesten 500 mennesker evakuert fra cruiseskipet som var i havsnød. Disse ble fraktet til et mottakssenter. Som noen av de første pressefolkene på stedet måtte vi vurdere hvor tett vi skulle gå på de evakuerte, og hvordan vi tilnærmet oss dem. Vi vurderte dette undervegs, og hadde også en egen evaluering et par uker etter. Denne evalueringen resulterte i nyttige læringspunkt knyttet til hvordan vi identifiserer oss som pressefolk og hvordan vi vurderer og godkjenner foto tatt i en dramatisk situasjon.
Grensesnittet mellom privatliv og offentlig interesse i kriminalsaker?
Romsdals Budstikke er en lokalavis. Ofte er det slik at deler av lesermarkedet kjenner til hvem som er tiltalt i straffesaker, uavhengig av mediehusets identifiseringsgrad. I retten kan det komme frem opplysninger om de tiltalte og/eller andre identifiserbare personer som man må vurdere nøye før publisering. I den digitale nyhetsflyten er det viktig at man har løpende vurderinger, og gode rutiner for tekstgjennomlesing. I to konkrete saker resulterte det at alle etiske vurderinger ble tatt med utgangspunkt i digital nyhetsflyt. Som en konsekvens av dette lå papiravisa mer eller mindre fast et døgn etter i publiseringstakt.
Mangfold i kildevalg og omtale av kjønn, etnisitet og alder i det journalistikken?
En konkret hendelse med omtale av en kvinnelig politiker resulterte i en debatt på morgenmøtet om mangfold og språk. Diskusjonen resulterte i at vi satte ned en gruppe som jobbet frem Romsdals Budstikkes «Vært bevisst»-plakat (vedlagt). Dette er en plakat med huskeregler for å sikre bedre mangfold på mediehusets flater, samt unngå unødige feil. Plakaten er i dag i redaksjonslokalene.
Hvilke retningslinjer følger man i
redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig
digitalt?
Saker som omhandler avpublisering skal rettes til ansvarlig redaktør for vurdering. Utgangspunktet er at terskelen skal være høy for avpublisering, spesielt i saker fra politikk, rettssystemet og næringslivsdekning. I de sakene vi har valgt å avpublisere er det spesielt to faktorer som går igjen:
Personlige historier. Vi har i noen tilfeller valgt å avpublisere personlige saker som er eldre. En mulig årsak kan være at intervjuobjektet har stått frem med en historie om et personlig forhold. I enkelte av tilfellene er det barn som har blitt voksne, og som i voksen alder ser på omtalen som belastende.
Bilder brukt i samband med bildegalleri og hilsninger. Vi har valgt å slette enkelte bilder fra bildegalleri fordi at det har gått lang tid eller fordi at det er uklarheter rundt inngått samtykke. Praksis historisk har vært at personalia har sortert under redaksjonen. Eldre bilder av bursdager, bryllup og andre markeringer har også blitt slettet etter henvendelse.
Saker som er publisert i papiravisa er en del av elektroniske arkiv. Her har vi valgt å ikke slette.
Vi kan i noen saker gjøre rettelser. Da skriver vi som hovedregel en note om dette i bunnen av artikkelen. Når vi gjør slike endringer og/eller avpubliseringer opplyser vi også om hvordan den enkelte kan gå frem for å varsle søkemotorer om dette da google-søk ofte oppgis som årsak til at de ønsker et bilde eller en sak avpublisert.
Sosiale medier er i økende grad
viktige både som kilder og som publiseringskanaler for
redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer
dette?
Tre sentrale utfordringer ved å bruke
sosiale medier som kilder i redaksjonen:
Er historien ekte? Også lokalt er det
tilfeller av at falske nyheter spres via sosiale medier. Her er det
viktig å sjekke ekthet av konto, eventuelle bilder som er lagt ved
og kilder som det henvises til.
Hva slags vurderinger har opphavsperson
gjort når det gjelder andre mennesker som er en del av historien.
Dette var en viktig for å kunne vurdere mye av det som kom ut på
sosiale medier under Viking Sky-dramaet. Her var det
bilder/videoopptak som viste identifiserbare mennesker hvor det er
uklart om de er oppmerksomme på at de blir filmet/tatt bilde av.
Kan vi bruke teksten? Når er en ytring
offentlig. Når kan man ta en tekst og navngi opphavspersonen. Og hva
slags samtykke må man hente inn før man tar en tekst fra SoMe og
publiserer det som leserinnlegg. Mange gode debatter starter på
sosiale medier. Det er viktig at vi er ryddige på fremgangsmåte når
vi flytter disse debattene over til redaksjonelle flater.
Ole Bjørner Loe Welde
Ansvarlig redaktør