Strategiprosjektet  for Romsdals Budstikke hadde som hovedmål å skape en fremtidsrettet organisasjon som er godt rustet til å ivareta mediehusets viktige samfunnsrolle og sterke dekningsposisjon. Redaksjonelt ble arbeidet delt i tre grupper:

Direkte nyhetsformidling. Se på den digitale nyhetsflyten, og utvikle verktøy for god digital nyhetsformidling. Økt satsing på levende bilder og direkterapportering. Finne gode verktøy for å varsle leseren om relevante publiseringer.

Fremtidsrettet papiravis. Lage en plan for en god papiravis som gjenspeiler mediehusets store redaksjonelle satsinger. Tydeligere prioriteringer. Debattstoff skal løftes både digitalt og på papir.

Redaksjonell lyd. Lage mer lydinnhold til mediehusets radiokanal 1FM. Utvikle de lokale nyhetssendingene, samt utvikle redaksjonell lyd til andre plattformer som podkast og stemmestyrte assistenter.  Romsdals Budstikke lanserte sin første faste podkast i 2019.

Vi har valgt å løfte frem fire saker som viser sentrale utfordringer og mål for mediehuset i 2019. Dette er enkelthendelser som har blitt løftet. Samtidig er dette saker som i stor grad har overføringsverdi til annet arbeid i redaksjonen. 

Viking Sky-ulykken ble en viktig nyhetshendelse for Romsdals Budstikke. Rbnett hadde en reporter på vakt lørdag 23. mars. Like etter klokka 14.00 ble det slått alarm om at cruiseskipet med nesten 1400 passasjerer hadde mistet motorkraften. De to neste døgnene ble intensive, og store deler av vår redaksjonelle stab tok del i dekningen av denne hendelsen. 

I det første døgnet var Romsdals Budstikke nyhetsledende, og vi hadde en viktig rolle i å formidle nyheter ut til medier i Norge og utlandet. Vi tok tidlig en beslutning på at vi skulle dele innhold med andre mediehus da dette var en spesiell hendelse med et spesielt nyhetsbehov. Rbnett sitt innhold ble brukt i store medier i USA, England og store deler av Skandinavia.

Hendelsen utfordret oss også presseetisk. Sentrale vurderinger handlet om hvor tett man skulle gå på mennesker som har vært i en dramatisk situasjon, hvordan man skal behandle tekst og bilder fra sosiale medier og vurdering av bilder av identifiserbare mennesker i evakueringssituasjon.

Hør reporterne Pernille Huseby og Vidar R. Myklebust diskutere saka her: 

Valget 2019 ble en opptur for lokale mediehus. Vi opplevde en stor interesse fra publikum, og satte flere trafikkrekorder i valguka. Romsdals Budstikke brukte også valget til å utfordre oss selv i nye format. Vi gjennomførte seks studiodebatter med lyd som ble sendt på 1FM og distribuert som lydinnhold på Soundcloud. Etter valget ble det en interessant debatt om mangfold i lokaldemokratiet. 

Vi valgte å gå tett på aktørene i dagene etter valget. En viktig årsak til det er at maktforhandlingene etter lokalvalg oppleves som førende for politikken for perioden. I Molde ble det en uventet situasjon der flere aktører kunne søke sammen og få flertall. Vi dekte denne prosessen minutt-for-minutt med tekst, lyd og bilder. 

Hør nyhetsredaktør Torill Skuseth og journalist Marit Heiene diskutere valget her. 

Fotballsesongen 2019 ble en opptur for Molde fotballklubb. Seriemesterskapet utfordret oss på trykkestart. Søndag 8. november utsatte vi deadline på papiravisa for å få med den avgjørende kampen mot Strømsgodset. Det går fortsatt, selv om rammebetingelsene for å komme ut med en kveldsfersk avis er kraftig endret. For Rbnett ble MFK sine kamper i Europa et eget prosjekt. Dette er kamper som det er stor lokal interesse for, samtidig som de føreste rundene går litt under radaren for nasjonale medier.

Gjennom et samarbeid med Amedia kjøpte vi rettigheter til å sende de fire første kampene direkte. Samtidig jobbet vi før, under og etter kamp med egne reportere på Island, i Serbia og i Hellas. Prosjektet ga oss nyttig erfaring fra direktesendinger og planlegging.  Noe av metodikken for studiosendinger overførte vi til de siste avgjørende serierundene i eliteserien. Tv-kampene i Europa League er en viktig del av Rbnett sin satsing på levende bilder.

Hør sportsjournalist Martin Brøste og kommentator Calle Indbjør diskutere saken her:  

Kulturjournalistikkens plass i lokalavisa er under press. Flere steder i landet har man opplevd en nedbemanning av kulturredaksjonene. Romsdal har et aktivt kulturliv, og avisa har valgt å opprettholde en egen kulturdekning med reportasjer, nyhetssaker og anmelderi. Høsten 2019 oppstod det en interessant debatt om teaterkritikk etter at anmelder Ole Foss ga forestillingen Rome og Julie terningkast tre. Hans anmeldelse resulterte i flere innlegg fra teatermiljøet i fylket.

Vi tror at kulturjournalistikken skal ha en viktig plass også i framtidas lokalavis, men den er i likhet med resten av avisa avhengig av å utvikle seg. 

Hør debatten mellom teatersjef Kristian L. Strømskag, kulturleder Vera Henriksen og anmelder Ole Foss her: 

En viktig satsing for mediehuset har vært å utvikle debattflatene. For første gang passerte Romsdals Budstikke en million sidevisninger på debattstoff. Dette er i all hovedsak lokale debattsaker, med lokal spredning. I samband med valget lagde vi sju debattprogram med lyd, og en stor direktesending på web-tv i etterkant av valget. I tillegg har ansvarlig redaktør deltatt som debattleder på en rekke eksterne arrangement. Medarbeidere som leverer leder- og debattstoff har blitt utfordret på å ta tydeligere valg i enkeltsaker. I tillegg har vi sett på tiltak for økt lesing av debattstoffet.

Romsdals Budstikke delte i 2019 ut to priser. Prisen «Årets Romsdaling» ble delt ut for 22. gang. Prisen gikk til fotballtrener Erling Moe som ledet MFK frem til seriegull.

Romsdals Budstikke fortsatte i 2019 arbeidet med redaksjonell analyse. Dette innebær internkurs, forbedret rapportering til alle ansatte samt utrulling av nye innsiktsverktøy.

Videre ble det gjennomført et strategiarbeid der alle ble involvert. Strategiprosjektet peker på kompetansebehov som det vil bli jobbet videre med i 2020. Enkelte tiltak har allerede blitt rullet ut, da spesielt innen lyd og levende bilder.

Sentralt i redaksjonen har vi en vegg hvor saker som er vi er fornøyd med, eller som viser en retning på vår journalistikk, blir hengt opp. Hensikten med denne veggen har vært at vi skal lære av disse sakene, og diskutere valg og metode i arbeidshverdagen.

Avisas ansatte deltok på en rekke eksterne kurs og konferanser i regi av SKUP, IF og Norsk Redaktørforening.  

 

Romsdals Budstikke hadde ingen saker til behandling i PFU i 2019. Henviser ellers til spørsmål fra stiftelsen, samt lydopptak for aktuelle etiske diskusjoner. 

 

Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

Tre viktige presseetiske debatter i Romsdals Budstikke er:

Hvordan tilnærme seg mennesker som har vært involvert i en dramatisk hendelse?

Under Viking Sky-ulykken ble nesten 500 mennesker evakuert fra cruiseskipet som var i havsnød. Disse ble fraktet til et mottakssenter. Som noen av de første pressefolkene på stedet måtte vi vurdere hvor tett vi skulle gå på de evakuerte, og hvordan vi tilnærmet oss dem.  Vi vurderte dette undervegs, og hadde også en egen evaluering et par uker etter. Denne evalueringen resulterte i nyttige læringspunkt knyttet til hvordan vi identifiserer oss som pressefolk og hvordan vi vurderer og godkjenner foto tatt i en dramatisk situasjon.

Grensesnittet mellom privatliv og offentlig interesse i kriminalsaker? 

Romsdals Budstikke er en lokalavis. Ofte er det slik at deler av lesermarkedet kjenner til hvem som er tiltalt i straffesaker, uavhengig av mediehusets identifiseringsgrad. I retten kan det komme frem opplysninger om de tiltalte og/eller andre identifiserbare personer som man må vurdere nøye før publisering. I den digitale nyhetsflyten er det viktig at man har løpende vurderinger, og gode rutiner for tekstgjennomlesing. I to konkrete saker resulterte det at alle etiske vurderinger ble tatt med utgangspunkt i digital nyhetsflyt. Som en konsekvens av dette lå papiravisa mer eller mindre fast et døgn etter i publiseringstakt.

Mangfold i kildevalg og omtale av kjønn, etnisitet og alder i det journalistikken? 

En konkret hendelse med omtale av en kvinnelig politiker resulterte i en debatt på morgenmøtet om mangfold og språk. Diskusjonen resulterte i at vi satte ned en gruppe som jobbet frem Romsdals Budstikkes «Vært bevisst»-plakat (vedlagt). Dette er en plakat med huskeregler for å sikre bedre mangfold på mediehusets flater, samt unngå unødige feil. Plakaten er i dag i redaksjonslokalene.   

Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

Saker som omhandler avpublisering skal rettes til ansvarlig redaktør for vurdering. Utgangspunktet er at terskelen skal være høy for avpublisering, spesielt i saker fra politikk, rettssystemet og næringslivsdekning. I de sakene vi har valgt å avpublisere er det spesielt to faktorer som går igjen:

Personlige historier. Vi har i noen tilfeller valgt å avpublisere personlige saker som er eldre. En mulig årsak kan være at intervjuobjektet har stått frem med en historie om et personlig forhold. I enkelte av tilfellene er det barn som har blitt voksne, og som i voksen alder ser på omtalen som belastende. 

Bilder brukt i samband med bildegalleri og hilsninger. Vi har valgt å slette enkelte bilder fra bildegalleri fordi at det har gått lang tid eller fordi at det er uklarheter rundt inngått samtykke. Praksis historisk har vært at personalia har sortert under redaksjonen. Eldre bilder av bursdager, bryllup og andre markeringer har også blitt slettet etter henvendelse. 

Saker som er publisert i papiravisa er en del av elektroniske arkiv. Her har vi valgt å ikke slette. 
Vi kan i noen saker gjøre rettelser. Da skriver vi som hovedregel en note om dette i bunnen av artikkelen. Når vi gjør slike endringer og/eller avpubliseringer opplyser vi også om hvordan den enkelte kan gå frem for å varsle søkemotorer om dette da google-søk ofte oppgis som årsak til at de ønsker et bilde eller en sak avpublisert.

Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

Tre sentrale utfordringer ved å bruke sosiale medier som kilder i redaksjonen:

Er historien ekte? Også lokalt er det tilfeller av at falske nyheter spres via sosiale medier. Her er det viktig å sjekke ekthet av konto, eventuelle bilder som er lagt ved og kilder som det henvises til.

Hva slags vurderinger har opphavsperson gjort når det gjelder andre mennesker som er en del av historien. Dette var en viktig for å kunne vurdere mye av det som kom ut på sosiale medier under Viking Sky-dramaet. Her var det bilder/videoopptak som viste identifiserbare mennesker hvor det er uklart om de er oppmerksomme på at de blir filmet/tatt bilde av.

Kan vi bruke teksten? Når er en ytring offentlig. Når kan man ta en tekst og navngi opphavspersonen. Og hva slags samtykke må man hente inn før man tar en tekst fra SoMe og publiserer det som leserinnlegg. Mange gode debatter starter på sosiale medier. Det er viktig at vi er ryddige på fremgangsmåte når vi flytter disse debattene over til redaksjonelle flater.

 

Ole Bjørner Loe Welde
Ansvarlig redaktør