VVP1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
Stadig flere oppdager at uten troverdig informasjon, får vi et utrygt samfunn. Derfor er det så viktig at vi legger vekt på at journalistikken vår skal være åpen, faktabasert og sannhetssøkende. Det er vår daglige oppgave og utfordring.
Her er noen eksempler på saker som har fått betydning:
Egil og Margareth Øvrelid er to av fem søsken som fortalte om mishandling under oppveksten. Foto: Staale Wattø
Søskenflokken som ble svikta
Det hadde i flere tiår versert mystiske rykter om de fem Øvrelid-søsknene og deres oppvekst. Mange visste eller hadde hørt et eller annet, iallfall i de to aktuelle kommunene, Ulstein og Hareid. Alle fem hadde sterke historier å fortelle. I tillegg var dokumenter, noen så gamle som fra 60- tallet, avgjørende for at Øvrelid-sakene kunne skrives. Sunnmørsposten fikk tidlig tilgang til alle rettsdokumentene. Journalisten skriver i en oppsummering:
Blekk på papir viser ord som «angående hunden» og «hyl og lyd av motorsag» og bygger opp under det tvers gjennom uhyggelige ved sakskomplekset. Detaljene i saken finner man i de journalistiske sluttproduktene. De tre eldste Øvrelid-søskena ble, etter all sannsynlighet, utsatt for gjentatt hard fysisk vold og andre krenkelser av sin far gjennom oppveksten. Alt de sier, og de skriftlige dokumentene, tyder på det. De to yngste slapp unna den direkte volden, men også de var vitne til at moren deres ble utsatt for grov vold. Det alle fem ser på som verst nå i ettertid, er at ingen grep inn. Tvert imot –ga Hareid kommune faren omsorgsretten for de tre yngste barna, som var umyndige da moren brått døde. Øvrelid-søskena forteller om mobbing på skolen, fattigdom, skam og utenforskap. De føler seg sviktet av samfunnet, og derfor har de valgt å gå til erstatningssak. To navngitte personer får kritikk av søskena i våre reportasjer og artikler, og de får selvsagt komme med sin samtidige imøtegåelse.
Saken handler ikke bare om samfunnets ansvar for å verne sårbare medmennesker. Faktum er at erstatningssaken handler om offentlige kroner. Om søskena skulle vinne, vil Ulstein og Hareid tape millioner av kroner som kunne gått til andre formål. Derfor var det av stor betydning at historiene ble fortalt på en grundig og balansert måte. Vi vil fortsette å følge tett med på alle sider av Øvrelid-søsknenes søksmål og det er ikke av hensyn til dem. Det er fordi saken, etter 40 år med rykter og tabu, nå er plassert der den er hjemme, i offentligheten.
Les: Barna ingen ville sjå
Reportasjen om Øvrelid søskena skapte sterkt engasjement, og solgte 74 abonnement i Sunnmørposten. Søskena ønsket å uttale seg til Sunnmørsposten, men siden Vikebladet er lokalavisa for Hareid og Ulstein avtalte vi med Øvrelid, at Sunnmørsposten og Vikebladet kunne samarbeide. Mens Sunnmørspostens journalist Tarjei Engeset Ofstad hadde kontakt med søskenflokken, sørget redaktør i Vikebladet, Linda Eikrem for å hente inn tilsvar fra de som ble kritisert. Dette ble et svært verdifullt samarbeid, som alle parter hadde nytte av.
Vær varsom-plakaten 1.5. «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
Overgrep mot barn skjer også i dag. Samtidig som vi skrev om Øvrelid-søskena, og om hva de opplevde for 40 år siden, dekket vi ei rettsak hvor et foreldrepar ble dømt for mishandling og forsømmelse av egne barn. Dette omtalte vi både på nyhets- og kommentarplass.
Les kommentaren: «Ingen barn skal leve i frykt»
Informere om det som skjer
VVP 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
Sunnmørsposten skal være nyhetsledende på Nordvestlandet, og informere om det viktigste som skjer. Det skaper trygghet å vite at man blir informert om hendelser i sitt eget lokalmiljø. Lista over de 10 mest leste sakene på smp.no i 2019 viser at det er stort informasjonsbehov ved ulykker og andre dramatiske hendelser. De to mest leste sakene er «Dette skjedde i natt» og «Savnet kvinne funnet omkommet». Den tredje mest leste saka er leserinnlegget «Eit sviktande hjarte» som handler om forholda for korridorpasienter på sjukehuset i Ålesund.
Avdekke kritikkverdige forhold
Et saksområde som vi har brukt tid på å undersøke er Sula kommunes kjøp av entreprenørtjenester til vann og avløp. Rammeavtale ble overskredet med mange titalls millioner kroner. Verdien var anslått til å utgjøre 8 millioner per år. Fasiten er at kommunen brukte 107 mill. på de fire årene. 92.3 mill har gått til en entreprenør.
I februar 2019 begynte de røde varsellampene å lyse hos kommunen. Da sendte Sunnmørsposten innsynskrav om rammeavtalen og utbetalingene. Formannskapet ble orientert bak lukkede dører, det ble innført nye rutiner og alle investeringer innen vann og avløp som ikke var kritiske, ble satt på vent. Dette som følge av at terskelverdiene var overskredet med mange titalls millioner.
I høst fulgte Sunnmørsposten tett med på prosessen rundt den nye avtalen, verdt 150 mill. To entreprenører tok saka til retten. Det endte med at kommunen trakk konkurransen. Det er all grunn til å tro at innsynskravet fra Sunnmørsposten var medvirkende til at overskridelsene ble oppdaget, og at det ble tatt grep. I formannskapet og kontrollutvalget er det flere ganger vist til oppslag i Sunnmørsposten når politikerne nå har strammet grepet og følger nøyere med.
Den viktige samfunnsdebatten
VVP: 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
I 2019 publiserte Sunnmørsposten 1290 leserinnlegg på papir og 1350 leserinnlegg på nett. Vi hadde 220 redaksjonelle kommentarer og en daglig lederartikkel.
Kommune- og fylkestingsvalget fikk brei dekning, både før, under og etter valgdagen. Vi samarbeidet med NRK Møre og Romsdal om direktesendinger fra vårt område, og belyste ulike aktuelle saker fra vårt område.
Samferdsel er et tema som engasjerer mange i vårt dekningsområde. Særlig to tema er blitt heftig debattert blant leserbrevskribentene, og det er framtidig kryssing av Romsdalsfjorden for E39 og den kraftige takstøkningen på fergene mot slutten av året. Dragkampen om trasé for E39 engasjerte mange gjennom hele året, men det toppa seg rundt valgkampen før kommune- og fylkestingsvalget.
Sjukehus og helse er også blant de tema som får mange til å skrive innlegg. Også her var det forslag om kutt i tilbudet på grunn av dårlig økonomi som tente gnisten. Ett av innlegga i denne debatten var kronikken «Eit sviktande hjarte», av lege Egil Schistad ved Ålesund sjukehus. Dette var det mest leste innlegget på Sunnmørspostens nettutgave i 2019 med 91.000 sidevisninger fordelt på nær 78.000 unike brukere.
Andre debatter som utmerka seg, var synspunkt rundt valg av kommunevåpen og administrasjonsspråk i nye Ålesund kommune. Kommunevåpen ble i praksis tidlig avklart. Debatten om Ålesund skulle ha nynorsk som administrasjonsspråk eller være språknøytral, gikk over lang tid, men toppa seg også mot slutten av året da saka skulle avgjøres i kommunestyret.