Vigga

Det er Vigga som er Lokalavis med stor L i Lesja og Dovre, også i sin 34. årgang. Vi er glade for at vi opplever vekst i opplaget, og at vi har trofaste lesere. Hovedutfordringen for det kommende året er å bli bedre på nett og få med oss flere yngre lesere. Vigga startet i 1987 som et samarbeid mellom Studio A og kommunene Lesja og Dovre. Avisa startet som en gratisavis som ble sendt ut til husstandene. Lenge var Vigga et kommunalt informasjonsorgan. I 2006 kjøpte Skjåk medieutvikling Vigga, og vi ble så en del av Polaris-familien. Vigga.no ble opprettet tidlig, men det har ikke vært jobbet spesielt med nettsiden før i 2012. Nå jobber vi aktivt med nettsiden sammen med hovedproduktet vårt, den ukentlige avisa. Vi dekker stort og smått for våre lesere lokalt, og abonnenter ellers i verden som har tilhørighet til Lesja og Dovre.

 







Fakta
Samlet opplag 0
Utgiversted Dombås
Ansvarlig redaktør Astrid Kvam Helset (36)
Lesja og Dovre
Kommer ut Torsdager
Daglige lesere totalt
0
Daglige brukere på nett
0
Daglige brukere på mobil
0
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 1308
  • Redaksjonelle årsverk
  • 3
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 48
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 150

    Redaktørens gjennomgang

    Som de foregående tre årene har 2019 vært et urolig år for Vigga personalmessig. Markedsmedarbeideren vår sluttet, den fjerde siden våren 2017. Nå prøver vi ut en ordning sammen med lokalavisa Fjuken. Det var også i år en journalist som gikk over i annet arbeid, heldigvis sto det klar kompetente, kunnskapsrike og ivrige medarbeidere. Det tar tid og ressurser å skulle sy sammen en god stab, gi alle nok kunnskap og å skulle bygge et kollegium. Akkurat nå driver vi med «utleie» av en deskmedarbeider til Fjuken, noe som igjen har åpnet for at vi har kunne øke det redaksjonelle arbeidet. Denne økningen kunne vi gjerne tenkt oss å ha permanent, for å kunne styrke oss. Utfordringen er ikke å skaffe gode medarbeidere, men å beholde dem over tid. Det er nå en god gjeng som er i arbeid i Vigga.

    Vi har nå hatt plussløsning på våre nettsider i litt over to år. Det er fortsatt mange som ikke har registrert seg som bruker, selv om de har komplettabonnement. Likevel ser vi at andelen omtrent har doblet seg siden i fjor. Det virker som det er vanskelig å forstå for mange, dessuten er de glade i Vigga på papir. Vi er rågode på nett når vi er gode, men veldig dårlige til tider. Mye av dette kommer nok av en gammeldags «en gang i uka» tankegang blant deler av oss i staben. Vi har kommet godt i gang med nettpubliseringsløsningen Cue, noe som er en voldsom utvikling fra det gamle systemet. Vi skulle likevel ønske at det fungerte enda bedre for de minste avisene, som ikke har en fast nettdesk. Det er vanskelig å skulle være først på nett fra en hendelse når man må kjøre en time, mens konkurrenten kan sende inn tekst og bilder fra der vedkommende står. Vi kjøper tjenester hos vår eier og samarbeidsavis Fjuken, et samarbeid som vi nå har funnet en god form på. 

    Vi bør jobbe med mer innholdsutvikling på nettsidene, og gi flere tilbud der. Slik det er i dag er de samme sakene på nett og på papir. Jeg tenker at både nett og papir bør være gode tilbud, men at de ikke trenger å være helt like. Det skal være to fristende fruktkurver, med mye av den samme frukten - men med litt forskjellig snacks. Det er også et problem at SPiD er et system som det virker som mange har problem med, og jeg skjønner godt at abonnentene blir sinte når de ikke får til å bruke et tilbud de har betalt for. Det er flest eldre som har problemer, men også flere yngre sliter. Dette burde gå mye mindre sømløst, vi har mistet abonnenter på at denne løsningen er vanskelig. 

    Legg til i min rapport

    Mål og prioriteringer

    Vi har som mål at Vigga skal være en nær og aktuell lokalavis, som kommer med gode og egne saker. Stofftilfanget kan også være vanskelig, det er ikke alltid det skjer noe som er relevant å publisere saker om. Selv om vi dekker et område med forholdsvis få innbyggere merker vi arbeidspresset på en annen måte enn tidligere. Vi bør være på hele tiden, og med mye mindre ressurser sammenlignet med vår hovedkonkurrent merker vi at vi ikke alltid når opp. Vi merker også at vi ikke har tiden til å gå i dybden på saker på samme måte som mange andre kan gjøre. Likevel har vi mange gode reportasjer og intervjuer, som er godt lesestoff og vi løfter fram lokale ansikter. Vi velger derfor ofte å ikke tenke over hva konkurrenten driver med, og heller jobbe med det vi mener er viktig. Vi har lykkes i stor grad med å finne de gode sakene først i også i 2019. Vi føler at vi oppfyller «å være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt» i stor grad, men har alltids forbedringspotensial. Vi følger det politiske livet tett i begge kommuner. Det kan være vanskelig å skrive de kritiske sakene, og ikke bare være ”koseavis”. Mange reagerer positivt på at vi setter fokus på viktige saker, andre mener det er negativt siden Vigga nærmest er en del av familien. Vi har heller ikke tid og ressurser til å alltid gå i dybden.  

    Legg til i min rapport

    Vigga i samfunnet

    I 2019 har skoledebatten i Dovre vært en av våre viktigste tema. På grunn av kommuneøkonomien har det blitt foreslått å slå to barneskoler sammen til en. Denne saken har vi som lokalavis fulgt tett, og det har vært mange redaksjonelle saker og debattinnlegg om dette. Denne saken er ikke ferdig, og kommer til å følge oss også i 2020. En annen sak som vi har vært tett på er debatten om setrene i Vesllie på Dovrefjell. Her var vi med på å løfte saken om de skal bevares eller ikke. Denne saken, og hvordan det går med slakteriorganisering i Nord-Gudbrandsdalen er saker som kommer til å følge oss også dette året. Den årelange debatten om ny brannstasjon på Lesjaskog har vi også tatt tak i, og vi har bidratt til fortgang i saken. 

    Etikk og faglig utvikling

    Vi ble ikke meldt inn til PFU. Vi har derimot hatt en diskusjon rundt VVP 4.14, der en person mente han skulle ha hatt tilsvar til et debattinnlegg før det kom på trykk. Dette var redaktøren enig i, og vi kom til enighet om at han skulle intervjues i neste papirutgave. Dette reagerte forfatteren av det første debattinnlegget på, og kom med et nytt innlegg mot avisen der han blant annet mente at en journalist mener alt det som i står i artikler han eller hun har byline på. Redaktøren måtte da følge opp med et motsvar i neste utgave. Etter det ble denne debatten avsluttet. Vi har både rundt dette og i andre situasjoner hatt diskusjoner rundt dette, og er spesielt opptatt av å ikke ha uheldige bindinger som gjerne dukker opp i små samfunn.

    Vi har alle sammen fått opplæring i det nye publiseringssystemet CUE. Redaktøren har deltatt på alle fagdagene NRK har invitert til. Tre av medarbeidere deltok på årsmøtet i Landslaget for lokalaviser. Redaktøren har også deltatt på kompetanseheving innen ledelse i PMNV. Vi burde bli bedre på å se hvordan saker går på nett, og på evaluering av papirproduktet. Vi at det tar for store ressurser for en liten avis. Kursrekker innad i konsernet/de forskjellige avdelingene kunne være en mulighet. skulle gjerne hatt større muligheter til å kunne gi kompetanseheving og kurs til de ansatte. 

    Legg til i min rapport

    Spørsmål fra stiftelsen

    Hva er den viktigste presseetiske diskusjonen dere har hatt internt i 2019?

    Det var den tidligere nevnte diskusjonen rundt 4.14, og den påfølgende oppklaringen om at en byline ikke betyr at intervjuobjektets meninger er det samme som avisens/journalistens mening. Vi har også hatt diskusjoner på hvordan vi skal gå fram når vi skal dekke alvorlige trafikkulykker, med dødelig utgang. Vi har også et svært bevisst forhold til inhabilitet, og har løpende diskusjoner rundt dette. 

    Hvilke retningslinjer følger man i redaksjonen for avpublisering av saker som finnes tilgjengelig digitalt?

    Vi har ingen retningslinjer på dette. Samtidig er dette noe som så godt som aldri skjer. Vi har avpublisert noen saker som virkelig har gått ut på dato, som «Send oss dine bilder fra Halloween». Det vi burde bli bedre på er å skrive i artikkelen om saken har blitt endret eller redigert, men dette er også noe som i liten grad skjer. 

    Sosiale medier er i økende grad viktige både som kilder og som publiseringskanaler for redaktørstyrte medier. Hvilke særlige utfordringer representerer dette?

    Vi merker også konkurransen fra sosiale medier når det kommer til saker vi dekker, også kommunalt. Ordfører, rådmann etc. legger gjerne ut tekst og bilder rett på sosiale medier. Det er også flere som konsekvent deler saker i sosiale medier fra vår hovedkonkurrent. Mye av meningsskiftet foregår også på sosiale medier, i stedet for på våre debattsider. Her må vi jobbe for å få meningene inn i et redaktørstyrt medium. Vigga har en streng profil på hva vi tar inn av debattinnlegg. Det må ha lokal forfatter eller lokal relevans. Det er gledelig at det er nesten dobbelt så mange debattinnlegg som i fjor. 

    Det er et problem med at vi ofte ikke er aller først, siden vi finner saker på Facebook. Og selv om vi kan bli først, og har ei sak under arbeid kan det hende at folk ikke venter med å skrive om det på Facebook, selv om vi ber om det. Det er et problem at den offentlige debatten i stor grad foregår på sosiale medier. Det er et problem for demokratiet, siden det hindrer flere fra å delta i den. Sosiale medier er også en trussel når det kommer til annonsering og inntekter, siden mange velger å bruke sosiale medier for å fortelle om tilbud og arrangement. Det er også bekymringsfullt at vi er avhengige av sosiale medier for å få gode lesertall, da er det en tredjepart som blander seg inn i forholdet til leseren. Vi må bli bedre på nett for at vi skal bli en del av flere daglige avissjekkerunder.

     

    Astrid Kvam Helset

    Ansvarlig redaktør

    Vigga

    Legg til i min rapport

    På topp

    Legg til i min rapport