Som de foregående tre årene har 2019 vært et urolig år for Vigga personalmessig. Markedsmedarbeideren vår sluttet, den fjerde siden våren 2017. Nå prøver vi ut en ordning sammen med lokalavisa Fjuken. Det var også i år en journalist som gikk over i annet arbeid, heldigvis sto det klar kompetente, kunnskapsrike og ivrige medarbeidere. Det tar tid og ressurser å skulle sy sammen en god stab, gi alle nok kunnskap og å skulle bygge et kollegium. Akkurat nå driver vi med «utleie» av en deskmedarbeider til Fjuken, noe som igjen har åpnet for at vi har kunne øke det redaksjonelle arbeidet. Denne økningen kunne vi gjerne tenkt oss å ha permanent, for å kunne styrke oss. Utfordringen er ikke å skaffe gode medarbeidere, men å beholde dem over tid. Det er nå en god gjeng som er i arbeid i Vigga.

Vi har nå hatt plussløsning på våre nettsider i litt over to år. Det er fortsatt mange som ikke har registrert seg som bruker, selv om de har komplettabonnement. Likevel ser vi at andelen omtrent har doblet seg siden i fjor. Det virker som det er vanskelig å forstå for mange, dessuten er de glade i Vigga på papir. Vi er rågode på nett når vi er gode, men veldig dårlige til tider. Mye av dette kommer nok av en gammeldags «en gang i uka» tankegang blant deler av oss i staben. Vi har kommet godt i gang med nettpubliseringsløsningen Cue, noe som er en voldsom utvikling fra det gamle systemet. Vi skulle likevel ønske at det fungerte enda bedre for de minste avisene, som ikke har en fast nettdesk. Det er vanskelig å skulle være først på nett fra en hendelse når man må kjøre en time, mens konkurrenten kan sende inn tekst og bilder fra der vedkommende står. Vi kjøper tjenester hos vår eier og samarbeidsavis Fjuken, et samarbeid som vi nå har funnet en god form på. 

Vi bør jobbe med mer innholdsutvikling på nettsidene, og gi flere tilbud der. Slik det er i dag er de samme sakene på nett og på papir. Jeg tenker at både nett og papir bør være gode tilbud, men at de ikke trenger å være helt like. Det skal være to fristende fruktkurver, med mye av den samme frukten - men med litt forskjellig snacks. Det er også et problem at SPiD er et system som det virker som mange har problem med, og jeg skjønner godt at abonnentene blir sinte når de ikke får til å bruke et tilbud de har betalt for. Det er flest eldre som har problemer, men også flere yngre sliter. Dette burde gå mye mindre sømløst, vi har mistet abonnenter på at denne løsningen er vanskelig. 

Vi har som mål at Vigga skal være en nær og aktuell lokalavis, som kommer med gode og egne saker. Stofftilfanget kan også være vanskelig, det er ikke alltid det skjer noe som er relevant å publisere saker om. Selv om vi dekker et område med forholdsvis få innbyggere merker vi arbeidspresset på en annen måte enn tidligere. Vi bør være på hele tiden, og med mye mindre ressurser sammenlignet med vår hovedkonkurrent merker vi at vi ikke alltid når opp. Vi merker også at vi ikke har tiden til å gå i dybden på saker på samme måte som mange andre kan gjøre. Likevel har vi mange gode reportasjer og intervjuer, som er godt lesestoff og vi løfter fram lokale ansikter. Vi velger derfor ofte å ikke tenke over hva konkurrenten driver med, og heller jobbe med det vi mener er viktig. Vi har lykkes i stor grad med å finne de gode sakene først i også i 2019. Vi føler at vi oppfyller «å være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt» i stor grad, men har alltids forbedringspotensial. Vi følger det politiske livet tett i begge kommuner. Det kan være vanskelig å skrive de kritiske sakene, og ikke bare være ”koseavis”. Mange reagerer positivt på at vi setter fokus på viktige saker, andre mener det er negativt siden Vigga nærmest er en del av familien. Vi har heller ikke tid og ressurser til å alltid gå i dybden.