Inderøyningen

2018 ble nok et normalår for Inderøyningen. Ingen store saker preget nyhetsbildet. Redaksjonen fikk ikke endret sine rammevilkår i løpet av året. I fjor, som tidligere år, var det relativt enkelt å hyre frilansere til oppdrag. I 2018 fortsatte vil å bringe «Kloden» - avissider skrevet av elever ved norskopplæringen for voksne i kommunen. Til sammen bidro de med 13 avissider i løpet av året.

Fakta
Samlet opplag 1883
Utgiversted Straumen
Ansvarlig redaktør Stig Leinan
Inderøy kommune
Kommer ut Fredag
Daglige lesere totalt
6000
Daglige brukere på nett
0
Daglige brukere på mobil
0
Fordeling lesere
  • Antall sider produsert
  • 1148
  • Redaksjonelle årsverk
  • 1
  • Fordeling stoff/annonser
  • Antall lederartikler
  • 48
  • Antall kommentarer
  • 0
  • Antall innlegg på nett
  • 0
  • Refuserte innlegg på nett
  • 0
  • Antall leserinnlegg
  • 100

    Målsettinger og prioriteringer

    For noen år siden fikk avisa utarbeidet en strategiplan der det heter at «Inderøyningen skal være ei fri og uavhengig lokalavis med Inderøy kommune som dekningsområde og primært nedslagsfelt. Det skal være en høyt prioritert målsetting at alle fem grender i kommunen er stoffmessig dekt i hver utgave. Avisa skal være lokalsamfunnets lim og lupe. Den skal være bygdas talerør og samlende identifikasjonsobjekt, og skal fortelle hva som foregår i lokalsamfunnet. Dessuten skal spaltene være åpne for alle som ønsker å komme til, innenfor lovens og presse-etikkens rammer». 

    I arbeidet med strategiplanen ble avisas redaksjonelle visjoner løftet fram. Her heter det at «Inderøyningen skal ha en positiv grunntone, men sette fingeren på kritikkverdige forhold i lokalsamfunnet og at den skal framstå som relevant for alle inderøyninger, enten de bor i Inderøy, eller har hjertet sitt i kommunen.» Ellers er visjonen at «Inderøyningen skal være Inderøy sin stemme i storsamfunnet, den skal profilere at vi er «best i lag» – både internt i bedriften og sammen med Inderøy-samfunnet og den skal løfte fram hele Inderøy, både geografisk, næringsmessig og kulturelt.» 

    På markedssiden er visjonen at «Inderøyningen skal ha en økonomi som gir avisa handlefrihet, og har som målsetting å drive forretningsmessig lønnsomt med egen drift og at avisa skal være det primære valgt for annonsører i Inderøy.»

    Vi mener at arbeidet med strategiplanen fortsatt gir oss inspirasjon og motivasjon til videreutvikling av avisen.

    Etter at Sommeravisa var i boks dro vi ansatte til Budapest. Blant det som sto på programmet var workshop og lagbygging. 

    En målsetting for Inderøyningen i 2018 var økt annonsemengde både i kroner og volum. Det klarte vi i ei tid med tøft annonsemarked. Målsettingen for 2019 er at resultatet skal bli enda bedre enn i fjor. Vi gyver løs på det nye året med stor optimisme. 

    Også i 2018 hadde vi nok en gang bestemt oss for at vi skulle bli enda bedre på å finne fram saker som setter dagsorden i lokalsamfunnet. Det har avisa til en viss grad maktet. En sak som har engasjert leserne er kommunens planer om å legge ned produksjonskjøkkenet ved Mosvik sykeheim og i stedet etablere postkjøkken med kok/kjøl-metoden. En annen sak som har preget nyhetsbildet har vært planene om ny kommunal oppvekststruktur.

    I likhet med tidligere år var vi heller ikke i fjor flinke nok til å levere notiser og småstoff. Inderøyningen kommer ut en gang per uke, og det preger naturlig nok innholdet i avisa. Vi er ei reportasjeavis. Den som forventer at vi skal konkurrere med dagsavisene på «blålysstoff», blir skuffet. Selvsagt skal Inderøyningen være ei aktuell avis som bringer nyheter, men vi må likevel være ærlige og innrømme at featurestoffet preger våre utgaver i like stor grad som det reine nyhetsstoffet. 

    Vi hadde mål om å få flere abonnenter i fjor enn vi hadde i 2017. Det greide vi ikke. Tallene viser at vi ved utgangen av 2018 hadde noen færre abonnenter enn avisa hadde året før. Selv om vi har en nedgang, så er den marginal. Det har i mange år vært ei målsetting for avisa å ha et godkjent opplag på 2000. Det skal vi i avisa jobbe målbevisst for å oppnå. 

    Målsettingen er klar: Vi i Inderøyningen skal utvikle et så godt avisprodukt både på papir og digitalt at vi skal øke abonnementstallet. Det er tøft i ei tid da papiraviser mister abonnenter, men vi verken kan eller vil la oss prege av det. I stedet vil vi gå offensivt til verks og satse på vekst.

    Produksjon/produktutvikling

    Også i 2018 laget vi sommeravisa «Sommer i Inderøy». Avisa distribueres i et opplag på knappe 80.000 eksemplarer.

    Legg til i min rapport

    Avisens samfunnsrolle

    Inderøyningen har som målsetting at avisa skal være etterrettelig og den viktigste debattarenaen for lokale saker. Vi mener at vi har klart å innfri denne oppgaven. Terskelen for å slippe til i våre spalter skal være lavere hos oss enn hos, eksempelvis, Trønder-Avisa. Vi skal bry oss om de små sakene samtidig som vi skal bruke tid og ressurser på større saker. I Inderøyningen skal, eksempelvis, den lokale 4H-klubben gis plass på linje med mat- og landbruksministerens besøk i kommunen.

    I 2018 var det som nevnt én sak som satte sitt preg på engasjementet blant inderøyningene. Det var debatten om framtidig skolestruktur. Siden denne saken ennå ikke er avgjort følger den med oss inn i 2019. Og hvem vet – kanskje vil den prege det lokale nyhetsbildet også i 2020? I snitt brakte vi i fjor godt og vel to leserinnlegg per avis. 

    Legg til i min rapport

    Journalistfaglig utvikling

    I 2018 hadde ikke Inderøyningen tilbud om journalistfaglig utvikling for sine ansatte. 

    Vår største utfordring faglig blir også i 2019 å ha tid og ressurser til å sette oss grundig inn i «tyngre» saker. 

    I likhet med ansatte i andre aviser opplever journalister og annonsekonsulent i Inderøyningen produksjonspresset som rimelig tøft.

    Etikk

    PFU-klager: Ingen

     

    Stig Leinan,
    redaktør

    Legg til i min rapport